barytt – Store norske leksikon (original) (raw)
Barytt fra Herre, Telemark.
Barytt er et rombisk mineral som består av bariumsulfat (BaSO4) med grunnstoffene barium, svovel og oksygen. Fargen er oftest hvit, grå, gul eller blå. Baryttkrystaller er gjerne tavleformet eller prismatiske og kan opptre med parallellvekst i bladformede klynger.
Faktaboks
Også kjent som
tidligere: tungspat
Uttale
barˈytt
av gresk ‘tung’
Mineralet forekommer særlig på lavtemperatur og mellomvarme hydrotermale ganger (i Norge for eksempel på Kongsberg og iTråk i Bamble) og som konkresjoner i sedimenter. Det er påvist barytt en rekke steder over hele Norge. Baryttkrystaller fra Styggedalsgangen på Tråk sies å være de flotteste i Europa. Barytt forekommer gjerne sammen med metalliske sulfider (for eksempel pyritt, sfaleritt, chalkopyritt, og galenitt) samt fluoritt, kalsitt og kvarts. Mineralet er også vanlig i jern- og manganforekomster.
Bruksområder
Barytt er det viktigste råstoff for fremstilling av andre bariumforbindelser. Verdensproduksjonen i 2017 var på 8,65 mill. tonn, med Kina, India og Marokko som største produsenter. Cirka 70 prosent av verdensproduksjonen brukes i boreslam til petroleumsboring på grunn av den høye densiteten. Det har stor anvendelse ved produksjon av hvite farger og brukes som fyllstoff i papir og appretur i tekstilindustrien.
Siden barytt er svært tungtløselig brukes det finmalte mineralet i kontrastmidler for å kunne ta gode røntgenbilder. Betydelige mengder inngår også i produksjonen av TV-skjermer, elektronikk, glass og keramikk.
Varieteter
Til baryttgruppen hører også mineralene cølestin (SrSO4), anglesitt (PbSO4) og hashemitt (BaCrO4).
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Sammensetning | Sulfat |
| Kjemisk formel | BaSO4 |
| Hardhet | 3–3½ |
| Massetetthet | 4,5 g/cm³ |
| Krystallsystem | Rombisk |
| Kløv/brudd | To gode kløvretninger, ujevnt brudd |
| Strek | Hvit |