bentos – Store norske leksikon (original) (raw)
Det skilles mellom mikrobentos som hovedsakelig består av encellede alger, særlig kiselalger, og makrobentos som består av flercellede rødalger, brunalger og grønnalger. Bildet viser grønnalger i Oslofjorden.
Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bentos er en fellesbetegnelse for alle organismer som primært er knyttet til bunnen i havet (marint) eller innsjøer/elver (ferskvann).
Faktaboks
Uttale
bˈentos
av gresk ‘dyp’
Også kjent som
benthos, bunnflora, bunnfauna
Dyr som er festet til bunnen eller som er lite bevegelige, som koraller, hydroider, muslinger og snegler, danner det sessile bentos; dyr som lever fritt på eller tett over bunnen, som reker, blekkspruter og fisk, utgjør det vagile bentos.
Marint bentos
Bunnfaunaen finner vi fra strandkanten gjennom tarebeltet ned til de største dypene, og dyrene lever nedgravd i bunnmaterialet (infauna), på selve bunnen (epifauna) eller like over den (hyperbentos). Bunnens beskaffenhet har derfor avgjørende betydning for faunaens sammensetning. Man finner forskjellige dyresamfunn alt etter bunnens karakter, om den består av fast fjell, stein og grus, sand, slam eller dynn.
Bunnfloraen består hovedsakelig av alger. Det vokser få blomsterplanter i havet, ålegress er den vanligste av disse langs norskekysten. Bentosalger er alger som er knyttet til bunnen, uten nødvendigvis å være fastvokst. Utbredelsen begrenses til grunne områder der det er tilstrekkelig lys til fotosyntese. Det skilles mellom mikrobentos som hovedsakelig består av encellede alger, særlig kiselalger, og makrobentos som består av flercellede rødalger, brunalger og grønnalger.
Bentos i ferskvann
Larvene av døgnflue, Ephemera vulgata, lever i bunnen av elver når de er på larvestadiet.
Elvemusling er en av de ferskvannsorganismene som lever lengst, og kan danne tette bestander i elvebunnen dersom habitatforholdene er gunstige.
Insekter og andre virvelløse bunndyr utgjør viktige økologiske funksjoner for livet i ferskvann. Ferskvannsmuslinger, snegler og mange insekter er avhengige av ferskvann i hele eller deler av sine livsstadier. Eksempler er døgn-, stein- og vårfluer, som også er viktige næringsdyr i bunnen av elver der de finnes på larvestadium. Disse er er gode bioindiaktorer. Det kan også sies om elvemusling, som kan bli svært gamle, og lever det meste av livet i bunnsedimentene på elver.
Begroingsalger (mikrobentos i elv) og andre bunnfaste vannplanter (innsjøer) er viktig bentos og sentrale organismer for ferskvannsøkologien manges steder i Norge.
Overvåkning
Overvåking av bentos benyttes som bioindikatorer på den økologiske tilstanden i både kystvann, innsjøer og elver, der disse organismegruppene har viktige økologiske funksjoner.