beta-emitter – Store norske leksikon (original) (raw)
Beta-emitter (også kalt β-emitter) er en betegnelse på radioaktivt stoff som sender ut betapartikler. Man skiller mellom β+-emittere som sender ut positroner og β−-emittere som sender ut elektroner.
Faktaboks
Uttale
bˈeta-emˈitter
Isotoper av strontium, karbon og fosfor er eksempler på beta-emittere. De brukes innen flere forskningsområder samt til bestemte typer av medisinsk behandling.