betakaroten – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylstrukturen til betakaroten
Betakaroten er en kjemisk forbindelse som finnes i alle planter og alger. Den bidrar til gul og oransje farge i frukt og grønnsaker.
Faktaboks
Norsk navn
betakaroten
Engelsk navn
beta-carotene, β,β-carotene
Også kjent som
β,β-karoten, β-karoten, betabetakaroten, β-carotene
Uttale
bˈettakaroten
Stoffklasse
karotener, alkener, karotenoider
E-nummer
E 160a
176–184 °C
654–657 °C
Tilstand
fast stoff
Betakaroten i mat
Gulrot inneholder omtrent 10 mg betakaroten per 100 gram.
Den karakteristiske oransje fargen til gulrot skyldes betakaroten, og gulrot inneholder omtrent ti milligram betakaroten per 100 gram. Grønne grønnsaker og urter inneholder også mye betakaroten. Grønnkål og persille inneholder for eksempel rundt fem milligram per 100 gram.
Kroppen omdanner betakaroten til vitamin A
Kjemisk sett er betakaroten et karotenoid med to β-ringer. β,β-karoten omdannes til A-vitamin (retinol) i kroppen. Forholdet mellom retinol og β,β-karoten er: ett milligram retinol tilsvarer en retinolekvivalent tilsvarer seks milligram β,β-karoten.
Betakaroten som tilsetningsstoff i mat
Betakaroten (E 160a) brukes ofte som guloransje farge på godteri, men også i margarin
Betakaroten brukes mye som fargestoff i mat og har da kodenummer E 160a. Det brukes blant annet i guloransje godteri og brus. Betakaroten brukes også i farmasøytisk industri som vitamintilskudd, siden det er en viktig kilde til A-vitamin, og det brukes i kosmetikk.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
Systematisk navn
β,β-karoten
CAS-nummer
7235-40-7
PubChem-CID
5280489