betonghvelv – Store norske leksikon (original) (raw)

Betonghvelv er en samlebetegnelse for forskjellige typer hvelvkonstruksjoner laget i betong.

Hvelvene kunne tidligere være av uarmert betong, for eksempel som betongkuppel, kassetthvelv, (se romersk arkitektur) eller i vår tid av armert betong, som for eksempel i skalltak. Armeringen gir nye muligheter, ved at selve bueformen for eksempel kan ha form av tønnehvelv og armeres som drager. Hvelvet behøver dermed ikke hvile på vegger, dragere eller søyler.

Et tidlig eksempel på krysshvelv av romersk uarmert betong finnes i Roma ved Trajans forum. Det består av en en sal, et butikksenter som ble innviet i 113 evt., med inngang fra Via IV Novembre. Salen er overhvelvet med seks store krysshvelv ført ned på syv støtter på hver side, med utvendige strebebuer, et tidlig eksempel på strebesystem. Arkitekten var antakelig Apollodorus.

Et norsk eksempel på armert betongtønnehvelv som ikke hviler på vegger er Bodø domkirke (1956) av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.