bevegelseskrig – Store norske leksikon (original) (raw)
Bevegelseskrig er krigføring med kjempende hærer som for en stor del er i bevegelse under operasjoner i fritt felt, uten vesentlig støtte av befestede stillinger, i motsetning til stillingskrig eller skyttergravskrig.
Under første verdenskrig førte de defensive våpens overlegenhet over de offensive til at krigen stivnet i en stillingskrig. I andre verdenskrig var de offensive våpen overlegne, og krigen ble ført som bevegelseskrig.