stillingskrig – Store norske leksikon (original) (raw)

Stillingskrig, eller skyttergravskrig, er en stridsform som oppstår når de kjempende hærer har inntatt stillinger overfor hverandre, har gravd seg ned og ikke makter å drive motstanderen ut av den valgte stilling.

Det mest karakteristiske eksempelet på stillingskrig er fronten i Frankrike fra 1915 til 1918, under første verdenskrig. Begge parter bygde ut et nett av skyttergraver og forbindelsesgraver med piggtrådhinder og minefelt foran, og et stort oppbud av artilleri. Etter innføringen av flyvåpen og andre moderne våpen har stillingskriger blitt mindre vanlig.

Begrepet brukes også i dagligtalen i det sivile om personer eller organisasjoner som inntar forskjellige standpunkter eller stillinger de ikke ønsker å vike fra i en konflikt, og at konflikten dermed blir fastlåst.