bokhvete – Store norske leksikon (original) (raw)

Vill bokhvete

Vill bokhvete, Fagopyrum tataricum, viser typiske trekk for slireknefamilien.

Bokhvete

Vanlig bokhvete har en rødere stengel enn vill bokhvete, og har blader som er bredere enn de er lange.

Global produksjon av bokhvete, 1961-2021

tidspunkt
1961 2479596
1962 2648790
1963 2039149
1964 2201085
1965 2695458
1966 2578392
1967 2777463
1968 2965281
1969 3078816
1970 3028054
1971 3188992
1972 2858577
1973 3491936
1974 3420126
1975 3291786
1976 3475938
1977 3074767
1978 3659921
1979 3756677
1980 3259645
1981 3399060
1982 3579833
1983 3569416
1984 3851523
1985 3309663
1986 2923462
1987 3511265
1988 3118065
1989 3141949
1990 3622635
1991 3983968.64
1992 4975234.2
1993 4257560.54
1994 3772501.53
1995 3464678.71
1996 3271628.58
1997 3694888.48
1998 3096291.95
1999 2789484.73
2000 3780798.02
2001 2590076.66
2002 1829879.51
2003 2569615.67
2004 2291096.8
2005 2080803.75
2006 1940669.92
2007 2378845.4
2008 2220113.41
2009 1800527.09
2010 1454590.45
2011 2368022.95
2012 2262982
2013 2263764.35
2014 1920366.07
2015 1923740.43
2016 2589785.21
2017 3036090.56
2018 1889142.69
2019 1693182.48
2020 1805617.92
2021 1875067.97

Kilde:FAOSTAT

Bokhvete er en planteslekt i slireknefamilien. Arter i denne slekta har vært dyrket som brødkorn siden oldtiden.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Fagopyrum

Beskrevet av

Philip Miller

Bruk

Matplante

Opprinnelsessted

Asia

Viktigste varieteter

Bokhvete, Fagopyrum esculentum

Årlig global produksjon

1.9 mill. tonn (2021)

Beskrivelse

Plantene er ettårige urter med blank, saftig stengel, trekantede blader med hjerteformet grunn, grønnlighvite eller blekrøde blomster og stor, trekantet nøtt som minner om en bøkenøtt, derav navnet. Planteslekten står nær slekten slirekne og regnes ofte dit, men skilles fra denne blant annet ved at nøtten er mer enn dobbelt så lang som blomsterdekket.

Arter og dyrking

Slekten har to arter; vanlig bokhvete, F. esculentum, og vill bokhvete, F. tataricum, som begge stammer fra Sentral-Asia, hvor de helt fra oldtiden har vært dyrket som brødkorn. I middelalderen kom de til Europa og ble dyrket i stor utstrekning på sandholdig jord i Mellom-Europa og helt opp til Danmark og Skåne.

Næringsinnhold og bruk

Bokhvete inneholder ikke gluten og brukes som alternativ til de vanlige kornsortene i glutenfri kost ved sykdommen cøliaki. Mel av bokhvete har omtrent samme innhold av protein og jern som annet mel; 8 g protein og 2 mg jern per 100 g, men inneholder noe mindre kostfiber.

Bokhvete var fattigmannskost. Nøttene ble malt til gryn eller mel. Det var særlig vanlig bokhvete som ble dyrket. I Norge finnes begge arter som ugress i åkrer nord til Trøndelag, lenger nord er de meget sjeldne.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Caryophyllales nellikordenen
Familie Polygonaceae slireknefamilien, syrefamilien
Slekt Fagopyrum bokkveiteslekta, bokhveteslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Fagopyrum

Artsdatabanken-ID

102905

GBIF-ID

2889372

Kommentarer