bolognisk fosfor – Store norske leksikon (original) (raw)
Bolognisk fosfor er urent bariumsulfid, som har den egenskap at det etter forutgående belysning fortsetter å lyse i mørke. Fenomenet kalles fosforescens.
Faktaboks
Uttale
balˈånjisk –
Også kjent som
bologniske lyssteiner
Den første som observerte fenomenet var Vincentius Casciarolus, som levde i Bologna ca. år 1600. Han fremstilte bolognisk fosfor ved å varme opp og redusere barytt, som har kjemisk formel BaSO4, med organiske stoffer.