brodd – Store norske leksikon (original) (raw)
Nærbilde av brodden til en vepsart, Sphecius speciosus.
Brodd er et kortere eller lengre rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunnen, særlig hos arter som legger sine egg inne i dyr eller vekster.
Basis av brodden ligger ved kjønnsåpningen. Brodden er sammensatt av flere harde deler, som til sammen danner røret. Spissen er ofte utstyrt med sagtakker eller knivskarpe kanter. Brodden er forsterket med kitin.
Leggebrodd
Dersom brodden er en utførselsvei for eggene kalles den leggebrodd eller ovipositor. Leggebrodd finnes for eksempel hos gresshopper, sikader, bladveps, gallveps, snylteveps. Enkelte snylteveps har en trådtynn brodd som er lengre enn selve dyret. Hos insekter som ikke har kitinisert brodd kalles ovipositoren leggerør.
Giftbrodd
Hos noen årevinger, som bier, humler og alminnelige veps, er brodden omdannet til et forsvars- og angrepsvåpen, en giftbrodd som står i forbindelse med giftkjertler. Det er derfor bare hunnene som stikker.