humler – Store norske leksikon (original) (raw)

Humler er nyttige for bestøvning av kulturplanter, og er særlig viktig for rødkløver. Bildet viser en dronning av kløverhumle Bombus distinguendus på rødkløver, Rinnleiret i Nord-Trøndelag, juli 2013.

Jordhumle på purpursolhatt, Norge

Humle på Reinfann (Tanacetum vulgare)

Humler er en slekt av insekter som sammen med blant annet honningbier utgjør insektfamilien langtungebier. De fleste humler danner kolonier som består av en dronning og flere arbeidere og regnes dermed som sosiale bier. De er viktige for pollinering av både ville blomster og mange kulturplanter. Det finnes 35 arter av humler i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Bombus

Beskrevet av

Pierre André Latreille, 1802

Humler har stor betydning for pollinering på den nordlige halvkule, blant annet pollinerer de flere bærbusker. De er også særlig viktige for frøsetningen hos rødkløver fordi flere arter har så lang tunge at de kan nå ned gjennom blomstens rørformede kronblad.

Beskrivelse

Humlene kjennetegnes ved sine robuste, runde kropper og ofte tette behåring. Størrelsen på humlene varierer mellom 9 og 22 millimeter. Selv om humler ofte har klare farger kan det være vanskelig å artsbestemme dem fordi dronningene kan se svært forskjellige ut fra dronene (hannene). Dette skyldes at gamle individer ofte mister håret og kan minne om bier i andre slekter, og fordi humler kan bli solbleket i løpet av sesongen slik at de klare fargene blir duse. Noen individer kan også produsere mer melanin (sort pigment) enn vanlig, noe som gjør disse individene mørkere enn andre individer innenfor samme art. Det er bare hunnene som har stikkebrodd, og dermed bare de som stikker. I motsetning til honningbier har ikke humler mothaker på brodden, noe som gjør at de kan stikke flere ganger.

Levevis og reproduksjon

Innsiden av et bolet til en norsk jordhumle (Bombus terrestris)

Humler lever sammen i kolonier. Hver koloni har arbeidere (hunner), droner (hanner), og en dronning som legger egg og passer ungene. I motsetning til honningbiens kolonier som kan bli flere år gamle, varer bare humlenes kolonier i ett år.

Koloniene begynner om våren ved at en humledronning finner et egnet sted for å lage et bol, for eksempel et forlatt musehi eller en tom fuglekasse. De første humlene våkner vanligvis i mars og de siste i juni.

Om høsten dør de gamle dronningene og det blir produsert nye dronninger. Etter at de nye dronningene har paret seg med dronene går de i vinterdvale, som oftest i et hull i bakken. Kroppsvæsken til humlene (hemolymfen) fungerer litt som kjølevæske om vinteren, slik at de ikke fryser til is.

Vår: egg og larver

Av voks som dronningen skiller ut, bygger hun en krukke som fylles med honning, og en ball med voks og pollen hvor hun legger de første eggene. Eggene utvikles til larver og når larvene når en viss størrelse får hver larve sin egen celle laget av voks. Ulikt andre bier vokser cellen i takt med larven og cellen er helt eller delvis lukket. Larvene blir forsynt med pollen og honning når de er inne i cellen. Dronningen ruger på den første pollenballen hun har laget til humlene har blitt klekket, og dette blir de første arbeiderne. Når de første arbeiderne er på plass hjelper de til med stell av andre egg- og larveceller.

Alle humlene som blir klekket først om våren er hunner, og alle sammen er søstre. Med en gang slike arbeidere er produsert, tar de over matsankingen som dronningen har gjort til nå. Dronningens hovedoppgave blir så å legge egg og passe på humlelarvene.

Sommer: vekst i kolonien

Humlekolonien vokser og antall arbeidere kan variere fra noen titalls til flere hundre. Hvor mange blomster det er innenfor flyverekkevidde av bolet er med på å bestemme hvor mange arbeidere, dronninger (hunner) og droner (hanner) som blir produsert i hver koloni. Gjennom det meste av våren og sommeren produserer dronningen bare arbeidere som er hunner.

Høst: endring og avslutning

Når sommeren går mot høst vil det skje en tydelig endring i produksjonen av avkom. Dronningen begynner å produsere hanner og nye dronninger, istedenfor bare arbeidere. Befruktede egg blir hunner, og ubefruktede egg blir droner (hanner). Dronningen avgjør selv om eggene skal befruktes eller ikke.

Hos humler har alle hunner to sett med kromosomer (de er diploide), mens hannene bare har ett sett (de er haploide). For å få avkom som har to sett med kromosomer trenger dronningen sperm fra en hann, og dette har hun lagret fra paring på høsten.

Endringen fra produksjon av arbeidere til hanner kan skje av to grunner: Enten fordi kolonien skal avsluttes fordi sesongen er over, eller det kan oppstå en situasjon der dronningen mister sin posisjon i bolet og arbeiderne begynner selv å legge egg. Det vanligste er at dronningen selv bestemmer dette, og etter at hun har begynt å legge ubefruktede egg som blir til droner, vil hun ikke legge flere egg som utvikler seg til arbeidere. De befruktede eggene hun legger etter endringspunktet vil utvikle seg til dronninger.

Dronningen slutter etter hvert å produsere duftstoffer (feromoner), og mister da noe av makten i bolet. På denne tiden begynner hun å legge ubefruktede egg. Arbeiderne vil da heller ikke gjøre det som er nødvendig for at de befruktede eggene blir arbeidere. Arbeiderne kan begynne å legge egne egg som også vil utvikle seg til droner. Noen av arbeiderne som legger egg kan prøve å spise eggene dronningen har lagt, og dette kan føre til krangling både mellom arbeidere og med dronningen. Dronningen vil også forsøke å spise egg som er lagt av arbeidere.

Endringspunktet markerer starten på slutten for humlekolonien. Dronene og de nye dronningene forlater bolet for godt, og arbeiderne dør. De nye dronningene parer seg med droner, og dronene dør kort tid etter paringen. Dronningen lagrer dronens sæd inne i seg og finner et sted hun kan overvintre.

Utbredelse

Humler er utbredte i den tempererte sone. Humlene utviklet seg for omtrent 30 millioner år siden, trolig i fjellene i Sentral-Asia, hvor man finner flest humlearter. Fra fjellene spredte de seg til Europa, Kina, Sibir, Arktis og til Nord- og Sør-Amerika. Sør-Amerika og Øst-India er de eneste stedene på den sørlige halvkule der humler har spredt seg naturlig uten hjelp fra mennesker.

Systematikk

Det finnes mer enn 250 kjente arter, og 35 hører til i Norges fauna. Blant de vanligste finner vi lys og mørk jordhumle, åkerhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og hagehumle. Totalt 28 arter hører til de sosiale humlene, mens 7 er såkalte gjøkhumler.

Gjøkhumler ble tidligere regnet som en egen slekt (Psithyrus), men oppfattes nå som tilhørende humleslekta. Disse artene er sosiale parasitter som overtar bolet til en annen humle og det produseres derfor ikke arbeidere, men gjøkhumla lar vertens arbeidere stelle sine egg og larver. Det finnes totalt cirka 29 arter av gjøkhumler, hvorav 7 er funnet i Norge. Artene av gjøkhumle ligner av utseende de artene de parasitterer, noe de norske navnene signaliserer, for eksempel åkergjøkhumle og steingjøkhumle.

Trusler mot humler

På grunn av humlenes rolle som pollinatorer kan tap av humler ha konsekvenser både for ville blomsterplanter og for avlinger. I Storbritannia har flere humlearter og andre biearter forsvunnet, og man ser en sammenheng mellom tap av disse artene og nedgang i antall blomsterplanter som er avhengige av pollinering fra humler og bier.

I Norge er fem humlearter på rødlista og rundt en tredjedel av artene i Europa er i nedgang. Årsakene til nedgangen er komplekse og man antar at det er flere faktorer som virker sammen. Blant hovedårsakene til tilbakegangen er habitatødeleggelse på grunn av urbanisering og landbruk, forurensning, primært fra kunstgjødsel og plantevernmidler, spredning av patogener, innføring av nye arter og klimaendringer.

Tiltak for å bevare humlebestanden nasjonalt inngår i Nasjonal pollinatorstrategi. Det er også mulig å gjøre tiltak som privatpersoner ved å ha blomster i hagen som varer hele sesongen, fra vårblomster til høstblomster. På den måten får humlene nok mat gjennom sesongen og det kan bidra til å redusere påvirkningen fra tap av habitat.

Blomster som er viktige for humlene på våren er blant annet roser og bærbusker, på forsommeren pioner og klokkebusker, på midt- og sensommer blomkarse, solsikke og lavendel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Bombus

Artsdatabanken-ID

119737

GBIF-ID

1340278

Kommentarer (4)