gallveps – Store norske leksikon (original) (raw)

Gallveps

Gallveps. Art og slekt er ukjent. Bildet er tatt i Virginia, USA.

Gallveps er en familie av stilkveps. Larvene hos de fleste artene danner galler på trær, planter og urter. Det er registrert rundt 46 arter av gallveps i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Cynipidae

Beskrivelse

Artene i denne familien er små, mellom 2 til 3 millimeter lange. Hunnen har leggebrodd, dette bruker hun for å legge egg. Larvene er hvite og fotløse.

Levevis

Eikegaller

Gallene av eikegallveps er klinkekulestore.

Larvene fremkaller forskjellig formede galler, med ett eller flere kamre som de utvikler seg i. Gallene er karakteristiske for hver art og kan dannes på knopper, blomster, stengler og røtter. Mange arter har årlig én partenogenetisk og én kjønnet generasjon som fremkaller ulike galler.

Ikke alle artene er årsak til galler; noen lever som parasitter, det vil si larven lever i andre insekter, og noen lever som det man i utgangspunktet trodde var «gjester» i gallene til andre arter. Etter studier på gallveps har det vist seg at når gallen klekker overlever enten bare den galledannende vepsen eller «gjesten». Det vil si at «gjesten» opptrer mer som en parasitt, enn en gjest.

Velkjente arter

Av de mange gallvepsene på eik er eikegallveps mest iøynefallende, den danner store, kulerunde, lysegrønne, gallepler med ett rom, på undersiden av bladene. Disse galleplene er rike på garvesyrer og har vært brukt til fremstilling av blekk. På roser er rosegallveps ganske vanlig; blad og toppskudd av ville roser omdannes til moselignende, gulrøde, galler med mange rom.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Arthropoda	leddyr
Klasse	Insecta	insekter, insekt
Orden	Hymenoptera	vepsar, årevinger, vepser, årevengjer
Underorden	Apocrita	stilkvepser, stilkvepsar
Overfamilie	Cynipoidea
Familie	Cynipidae	gallvepser