brugde – Store norske leksikon (original) (raw)

Brugde som spiser. Den svømmer med åpen munn, og filtrerer ut små krepsdyr fra sjøvannet ved hjelp av en slags børster ved gjelleåpningene.

Brugde sett fra lufta.

Brugde er en bruskfiskart og eneste art i brugdefamilien. Den er verdens nest største fisk etter hvalhaien. Tidligere ble det drevet fiskeri etter brugde i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Cetorhinus maximus

Beskrevet av

(Gunnerus, 1765)

Rødlistestatus i Norge

EN – Sterkt truet

Global rødlistestatus

EN – Sterkt truet

Størrelse og utseende

Brugda kan bli opptil 13,6 meter lang og opptil 50 år gammel. Maksimal vekt er mer usikker, idet brugder som fanges sjelden blir veid. I litteraturen angis derfor ulik maksimal vekt – varierende mellom fire og tjue tonn. Det siste er nok mest korrekt. Bare hvalhaien i tropiske farvann blir større enn brugda. Fargen oventil er mørk stålgrå, undersiden hvit.

Levevis og utbredelse

Brugda er ikke en rovfisk som haier flest, men lever av små krepsdyr (åte) i likhet med de store bardehvalene. Sammenlignet med de øvrige haiartene har den lange gjellespalter som strekker seg tvers over kroppssiden. Til gjellebuene er det festet et stort antall lange, temmelig stive og hornaktige børster, som tjener som et slags sileapparat til å fange føden. Tennene er svært små.

Brugda føder levende unger som er om lag 1,5 meter lange. Individene når trolig kjønnsmoden alder etter tre til fire år, og har da en lengde på rundt sju meter. Brugda finnes mest pelagisk i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet.

Hver sommer kommer det brugde inn til norskekysten. Da svømmer den langsomt i overflaten og filtrerer ut dyreplankton i store mengder. Ved å feste elektroniske merker på brugda som faller av etter noen tid, kan forskere nå undersøke vandringen til disse store haiene. Brugdene ser ut til å vandre langt.

Fangst og anvendelse

Tidligere opptrådte brugdene i stort antall og fra midten av 1700-tallet inntil 1820-årene ble de gjenstand for regelmessig fangst ved Norges vestlige og nordlige kyster, spesielt utenfor Stad og Helgeland. De ble fanget for den store leverens skyld. En brugde på 20 tonn kan gi omtrent 5 tonn (25 prosent) lever. Brugda ble harpunert fra 10–12 meter lange, åpne båter. Fangsten begynte midtsommers og varte til ut i september. Fra midten av 1800-tallet gikk fangsten jevnt tilbake.

Etter et oppsving i 1960-årene, da fangstutbyttet enkelte år kunne komme opp i 2000 tonn lever har fangsten gått sterkt tilbake. I 2003 utgjorde fangsten vel 300 tonn rund vekt. Siden er det kommersielle fisket etter brugde helt avviklet.

Olje av brugdelever ble anvendt i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien, mens finnene ble eksportert til Øst-Asia, hvor de blant annet anvendes i haifinnesuppe.

Brugda er truet

Artsdatabanken har i sin rødlistevurdering klassifisert brugda som sterkt truet (EN). Denne vurderingen ble gitt ved revisjonene av rødlisten både i 2010, 2015 og 2021. Vurderingen er basert på at det er lite brugde å se langs norskekysten. Kunnskapen om brugdas bestandsstørrelse er dessverre begrenset.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Cetorhinus maximus

Artsdatabanken-ID

42489

GBIF-ID

2420726

Kommentarer (2)