bruskbarokk – Store norske leksikon (original) (raw)

Bruskbarokk er ornamentikk med bruskaktige, vridde og sammenfiltrede former. Bruskbarokk var vanlig i Nord-Europa på 1600-tallet. I Norge er den mest kjent fra kirkeinteriører.

En litt tidligere variant blir ofte kalt ørebruskstil. Her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Denne varianten regnes som en overgangsstil mellom manierisme og barokk, men de to begrepene ørebruskstil og bruskbarokk dekker ofte det samme.

Senere i barokken ble de bruskliknende ornamentene erstattet av akantus-blader. Det første eksempelet i Norge på akantus-barokk er altertavlen og prekestolen i Oslo Domkirke fra 1699.