bydue – Store norske leksikon (original) (raw)

Bydue med fjærdrakt som ligner vill klippedue.

Variasjon i fargetegninger blant byduer.

Bydue i København

Byduer er fugler av arten klippedue som lever fritt i bebygde områder. Byduer er lik klippeduene i størrelse, med en lengde på mellom 29-35 cm, vingespenn mellom 60-68cm og en vekt på 230-400 gram. Derimot har de betraktelig større fargevariasjoner enn ville klippeduer, og man finner variasjoner fra nesten helt hvite til nesten helt svarte individer. Mange byduer er også tilnærmet helt lik klippeduer i drakten.

Faktaboks

Også kjent som

Columba livia var. domestica

Vitenskapelig navn

Columba livia subsp. domestica

Byduer er etterkommere etter domestiserte klippeduer (tamduer), slik som for eksempel brevduer, som har etablert seg som viltlevende bestander. Temming av ville klippeduer har skjedd en rekke ganger, og det er beskrivelser av dette helt tilbake til 4500 år fvt. Videre har byduer blandet seg med ville klippeduer en rekke ganger, og kun enkelte populasjoner av klippedue er relativt upåvirket genetisk sett av paring med byduer. Tidligere hekket ville klippeduer også i Norge, men de siste hekkefunnene ble gjort på 1940-tallet. Mye av draktvariasjonen til byduer er også et resultat av avl på tamduer. Det er ikke mulig å skille de to kjønnene basert på drakten.

Utbredelse

Byduer har betraktelig større utbredelse enn det ville klippeduer har. De holder til nært mennesker, og sprer seg derfor ofte til bebygde områder. Byduer finnes nå over det meste av Europa, deler av Midtøsten, sentrale og sørlige deler av Asia, Australia og New Zealand, Nord-Amerika og spredt i Sør-Amerika. I Norge treffer man den i bebygde områder over hele landet, men kun spredt i Finnmark.

Grunnet at byduer er etterkommere av domestiserte klippeduer har de fått begrenset oppmerksomhet fra fuglefaglige miljøer, og det mangler gode bestandsestimat på byduer i Norge.

Formering

Klippeduer hekker, som navnet tilsier, oftest i klippevegger. Byduer har nokså lik hekkebiologi som klippeduer, men bruker erstatninger for klippvegger som fins i bebygde områder. De hekker ofte på høye bygninger eller andre konstruksjoner. De bygger et reir av kvister, røtter og løv. De legger oftest to egg, som ruges i to til tre uker og ungene blir i reiret i fem til seks uker etter klekking. I Norge starter de ofte hekkingen i februar-mars, mens sørover i Europa kan de hekke året rundt så lenge forholdene tillater det. Byduer kan ha opptil fem kull hvert år. Byduer kan starte å hekke i en alder av seks måneder, noe som også bidrar til artens store reproduktive potensial.

Bydue som skadedyr

Byduer er mange steder ansett som skadedyr på grunn av skadepotensiale på bygninger og potensiell smitte av parasitter og sykdommer. De har, som mange andre fugler, en nærmest etsende avføring som kan skade bygninger, statuer og biler. En rekke mikroorganismer lever i fjærene til fuglene, og kan potensielt smitte over til mennesker, eksempelvis ved berøring. Studier påpeker likevel at risikoen for sykdomsoverføring er heller lav. En rekke begrensende tiltak er prøvd rundt om i verden for å redusere bestanden av byduer, men få har vist seg å fungere effektivt.

Standfugl

I motsetning til de andre duene vi har i Norge er byduer standfugler. Det betyr at de holder de seg i de samme områdene gjennom hele året. Vinterstid samles de likevel ofte i flokker, og kan spre seg til andre deler av bebygde områder.

Næring

Byduer spiser korn, frø, insekter og mye forskjellig av matrester fra mennesker. De næringssøker ofte i flokk, særlig vinterstid.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Columba livia subsp. domestica

Artsdatabanken-ID

4004

GBIF-ID

10887517

Kommentarer