cellesaft – Store norske leksikon (original) (raw)

Cellesaft er væsken som finnes i vakuolen hos levende planteceller.

Det er en meget tynn løsning av mange uorganiske ioner og organiske stoffer som karbohydrater, organiske syrer, aminosyrer, fargestoffer, alkaloider, visse enzymer med mer. En del av disse komponentene kan betraktes som midlertidige lagringsstoffer, som opptas fra cytoplasma og senere avgis igjen.

Fordi vakuolen er omgitt av en membran (tonoplast), vil transporten av ioner inn og ut av vakuolen være under kontroll. Cellesaften har gjerne en lavere surhetsgrad (pH 5,5 eller mindre) enn cytoplasma. På grunn av cellesaftens innhold av løste stoffer vil den under normale forhold ta opp rikelig med vann ved osmose gjennom tonoplasten. Derved oppstår et trykk mot cytoplasma og videre mot celleveggen (turgor, saftspenning). Dette er av betydning for stivheten hos for eksempel et blad.