dvergjamnefamilien (original) (raw)

Dvergjamne. Sporehusene ses på oversida av bladene i toppen av skuddet, småsporesamlingene øverst og storsporesamlingene lenger ned. Se dvergjamne. Besstrond i Vågå.

Selaginella wildenowii hører til dvergjamnefamilien, men har et ganske annerledes utseende enn vår hjemlige dvergjamne. Denne arten dyrkes som prydplante.

Dvergjamnefamilien er karsporeplanter og representerer én av tre evolusjonslinjer blant kråkefotplantene. Denne familien består av én stor slekt med om lag 700 arter som formerer seg med to typer sporer, heterospori. Samla finnes artene over det meste av Jorda, men det er flest arter i tropiske områder. I Norge finnes én art, dvergjamne. Tidligere ble denne gruppa antatt å være nærmest beslekta med kråkefotfamilien, men nyere forskning tyder på at nærmeste slektninger er brasmegrasfamilien som også har heterospori.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Selaginellaceae

Utseende

Artene i familien er jordlevende, men det finnes også arter som vokser på andre planter, epifytter. Utseendemessig er det stor variasjon, fra vår hjemlige dvergjamne som består av enkeltskudd med små, reduserte blader til bregnelignende planter med flate, forgreina blad. Alle artene er flerårige og siden mange vokser i tropiske områder med lite sesongvariasjon er mange arter eviggrønnne. En særegen livshistorie har den såkalte falske jerikorosa, Seliginella lepidophylla, som lever i ørkenstrøk og som tåler ekstrem uttørking, men som «våkner til live» igjen ved fuktighet.

Reproduksjon

Del av en dvergjamneplante med sporangier. De øvre, gule, sporehusene har småsporer og de nedre, grønne, har storsporer. Sporehusene er om lag én millimeter i diameter.

Dvergjamnefamiliens arter er heterospore, det vil si at de produserer to ulike typer sporer, storsporer og småsporer. Dette trekket finnes også hos brasmegrasordenen.

Sporangiene er runde og sitter på oversida av fertile blad som ligner på vanlige blad. Sporangiene er samla i toppen av skudd. Øverst sitter et antall sporangier som inneholder småsporer. Disse er kulerunde og har ofte over 100 småsporer. Sporangiene med storsporer er tetradeforma fordi det som regel er fire storsporer i hver.

Sporene spres med vind, men vann er nødvendig for befruktning fordi spermatozoidene fra småsporene må svømme i vann for å nå til eggcellene i storsporene.

Heterospori innebærer en sterk reduksjon av gametofyttgenerasjonen og har vært tolket som en evolusjonær forløper til frøplantenes enda sterkere reduksjon.

Gametofyttene dannes inne i sporene. I storsporene dannes et antall arkegonier som tilsvarer hunnlige deler. Det dannes også tre samlinger av rhizoider som bidrar til å holde på fuktighet. Småsporene spirer til et forkim med antherider som løser seg opp i et antall spermatozoider. Denne spiringa eller omdanninga skjer allerede før sporene forlater sporangiet. Befruktning skjer ved at spermatozoider kommer i kontakt med arkegoniene der eggcella finnes. Zygoten som dannes vokser deretter til en sporofytt, en voksen plante i dverjamnefamilien.

Utbredelse

Samla finnes familien over nesten hele Jorda, familien mangler bare i de aller kaldeste områdene.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Selaginellaceae

Artsdatabanken-ID

103860

GBIF-ID

6724

Kommentarer