eksilregjering – Store norske leksikon (original) (raw)
En eksilregjering er en regjering som holder til på et annet territorium enn det den gjør krav på, men ikke har full myndighet over.
En eksilregjeringregjering kan være både en regjering som på grunn av fremmed okkupasjon, statskupp eller revolusjon er fordrevet fra makten og arbeider for å gjenvinne den, og en regjering som, ved diplomatisk aktivitet, politisk press og kanskje også vold (gerilja), søker å vinne makt for første gang. Eksilregjeringers politiske betydning varierer sterkt.
Norge hadde eksilregjering i London, den såkalte Londonregjeringen, under andre verdenskrig, fra juni 1940 til frigjøringen i mai 1945.