emirat – Store norske leksikon (original) (raw)
Et emirat er det landområde (stat eller provins) som en emir hersker over. Emirat som statsform er monarkisk. Det har en historisk forankring i den arabisktalende verden og det brukes i dag i noen moderne islamske stater.
Historisk har et emirat vært et mindre landområde styrt av en emir. Opprinnelig var en emir en militær hærfører, og dette var også en av titlene til profeten Muhammed. I mer moderne tid utviklet begrepet seg til å bli noe tilsvarende prins.
I moderne tid er det hovedsakelig tre stater som kaller seg selv emirater: De forente arabiske emirater (som er en føderasjon bestående av sju mindre emirater, hver ledet av en emir), Kuwait og Qatar. I årene 1971–2002 var også Bahrain et emirat, før det ble et kongedømme. Også Afghanistan var et emirat fra 1823 til 1926, og under Talibans styre på 1990-tallet kalte de landet for et emirat, men dette styret var ikke internasjonalt anerkjent. Da Taliban igjen tok kontroll over hele Afghanistan i august 2021 erklærte de at Det islamske emiratet i Afghanistan var gjenopprettet.