etologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Katters atferd: Disse kattene viser at de begge er litt offensive (ørene bakover) og litt defensive (senket bakpart).

Etologi er en gren av zoologien som studerer årsakssammenhenger bak dyrs atferd i deres naturlige miljø.

Faktaboks

Uttale

etologˈi

Fire nivåer

Honningbier

Honningbiers sosiale liv og kommunikasjon har blitt studert av etologer.

Etologien deles gjerne inn i fire analysenivåer:

Medfødt og innlært atferd

Utgangspunktet for etologiske studier er ofte et etogram; det vil si en katalog over atferdsrepertoaret. Etologer var tidligere svært opptatt av dyrs medfødte atferdsmønstre som utløses ved spesielle påvirkninger, såkalte nøkkelstimuli. Verken medfødt eller innlært atferd kan imidlertid analyseres hver for seg, og i dag ser man atferden som et resultat av interaksjonene mellom genene, fysiologien og erfaringene til dyret.

Historikk

Konrad Lorenz

Konrad Lorenz. Foto fra 1973.

Etologien har utviklet seg i Europa og har stått i en viss motsetning til den amerikansk-dominerte dyrepsykologien, som fortrinnsvis har studert dyrs oppførsel i kunstige laboratoriesituasjoner der læring har stått sentralt. De to forskningsretningene har etter hvert nærmet seg hverandre.

Av forgjengere til den moderne etologien kan nevnes tyskeren Jacob von Uexküll med verket Umwelt und Innenwelt der Tiere (1909). Også nordmannen Thorleif Schjelderup-Ebbe bør nevnes for sine studier av høner og «hakkeloven».

Den som fremfor andre kom til å stå som opphavsmann til den vitenskapsgren han gav navnet etologi, var østerrikeren Konrad Lorenz. I 1935 fremla han det grunnleggende arbeid Der Kumpan in der Umwelt des Vogels, og dette årstallet regnes som den moderne etologiens fødselsår. Banebrytende innsats er også gjort av nederlenderen Nikolaas Tinbergen, som utviklet den eksperimentelle teknikk innenfor etologien.

Nobelprisen i medisin og fysiologi for 1973 ble gitt til Lorenz og Tinbergen sammen med tyskeren Karl von Frisch for deres arbeid med å utrede individuelle og sosiale atferdsmønstre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer