følt temperatur – Store norske leksikon (original) (raw)
Lav temperatur og vind ga en følt temperatur på –28 °C på Rossbarrieren i Antarktis.
Følt temperatur sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen må avgi til lufta, når det er vind eller høy luftfuktighet.
Faktaboks
Også kjent som
effektiv temperatur
Følt temperatur er ikke en faktisk temperatur som kan måles med et termometer, men en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind eller høy luftfuktighet med temperatur. Følt temperatur er viktig for å ta fornuftige valg i forbindelse med for eksempel påkledning og aktiviteter ute.
Vind og luftfuktighet påvirker varmefølelsen til kroppen. Er det mye vind, føles det kaldere enn hva termometeret viser. Er det høy luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere enn når lufta er tørr.
Vind
Kroppen avkjøles raskere når det blåser. Termometeret måler luftmolekylenes «energitilstand», og denne er den samme uansett om det er vindstille eller om det blåser. Men hvordan huden reagerer og altså hvor stort varmetapet fra kroppen er, avhenger blant annet av vinden.
En tykk ullgenser kan holde oss varme når det er vindstille og vi står stille. Begynner det å blåse eller hvis man kjører på ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden og man begynner å fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden våt eller klærne fuktige, vil fordamping av denne fuktigheten også føre til varmetap. Vind vil føre til økt fordamping og dermed økt avkjøling.
For å gi en indikasjon på hvor stort varmetapet er når det blåser, kan en bruke en avkjølingsindeks som sammenligner varmetapet en får når det blåser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.
Luftfuktighet
Varm og fuktig luft gir svette tilstander.
Luftfuktigheten påvirker varmetransporten ut av kroppen. Når temperaturen er høy, vil kroppen prøve å kjøle seg ned gjennom svette. Kroppen holdes avkjølt fordi svetten fordamper og trekker varmeenergi ut av kroppen. Når det er høy relativ fuktighet, og lufta begynner å nærme seg metningspunktet, vil det gå tregere å fordampe bort svetten. Kroppen har vanskeligere for å holde seg avkjølt og vil prøve å produsere mer svette. Det fører til at ubehaget blir større. For å gi en indikasjon på hvor varmt kroppen føler at det er når det er høy luftfuktighet, brukes ofte en varmeindeks.
Når temperaturen er lav, er mengden vanndamp som lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, rå luft ved sjøen om vinteren kjennes like kald ut som tørr luft på innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan være betydelig lavere. Altså at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kjøligere hvis det er høy relativ fuktighet. Ved kuldegrader kan forskjellene i varmekapasitet og varmeledningsevne mellom tørr og fuktig luft maksimalt være i størrelsesorden noen promille. Disse egenskapene ved lufta kan derfor ikke forklare noen forskjell i følt kulde.
Er det ispartikler eller tåkedråper i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud eller klær og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gjør at luftfuktigheten kan påvirke avkjølingen av kroppen ved lave temperaturer.
Over en elv eller et vann oppstår turbulens i grenseflaten mellom vann og luft, noe som vil oppleves som en kald trekk. En vindøkning på bare én meter per sekund øker den turbulente varmetransporten, og man får et varmetap. Det samme skjer langs kysten når vinden øker.