fisjonsreaktor – Store norske leksikon (original) (raw)

Fisjonsreaktor er en kategori av kjernereaktorer der kjerneenergi frigjøres ved hjelp av en kontrollert fisjonsprosess.

Begrepet fisjonsreaktor brukes for å skille den fra fusjonsreaktor, som også er en nukleær reaktor. Mens fisjonsreaktoren produserer termisk energi (varme) ved å spalte tunge atomer i mindre deler, er energiproduksjonen i fusjonsrektoren basert på at kjerneenergi frigjøres gjennom en kontrollert fusjonsprosess, der to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre kjerne.

For de fleste praktiske formål er fisjonsreaktor i dag det samme som kjernereaktor. Reaktoren består av brenselstaver av anriket uran, kontrollstaver av bor eller kadmium samt en moderator. Moderatorens oppgave er å bremse nøytronene, og kan være vanlig vann, tungtvann eller grafitt.

Nesten alle dagens kjernekraftverk er basert på bruk av én eller flere fisjonsreaktorer. Ved siden av kjernekraftverk kan en fisjonsreaktor også brukes til andre formål som framdrift av skip, produksjon av fjernvarme og varme for industri, produksjon av ferskvann samt en rekke forskningsformål.