fjellstue – Store norske leksikon (original) (raw)
Fjellstue er et mindre overnattingssted med enklere standard enn hotell. Opprinnelig var dette losjihus bygd, vedlikeholdt og drevet av staten ved viktige fjelloverganger i Sør-Norge og Nord-Norge. Mange av fjellstuene ble så etter hvert solgt til private og er gått over til å være gjestgiverier og hoteller. I 2020 finnes det få tradisjonelle fjellstuer igjen. Fjellstuene omfattes av lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997.
Historikk
Fjellstuer er nevnt i Gulatingsloven, hvor de kalles saluhus (sælehus). Det var etter at sælehusene ble bemannet de endret navn til fjellstuer. Sælehusene hørte i eldre tid under kirken. For å holde fjellstuene i orden og vise folk vei over fjellet vintertid, ble det ansatt fjellstuemenn. Disse fjellstuemennene satt som statens bygslere, og en rekke plikter og rettigheter var ryggraden i fjellstueordningen. Fjellstuene tilbød enkel og rimelig overnatting i gjestestuer som hadde rom med 2–6 køyer. De hadde fastboende oppsittere og var utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne hadde ikke serveringsplikt, men de fleste hadde likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider måtte forhåndsbestilles. Alle fjellstuer hadde etter hvert telefon, og var åpne hele året.
Sør-Norge
Den første større fjellstue lå på Dovrefjell, ved nåværende Hjerkinn fjellstue, og ble oppført på initiativ av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Senere kom det fjellstuer på Filefjell (Maristuen, Nystuen), Hardangervidda, Haukelifjell (Haukeliseter), Strynefjell og flere andre fjelloverganger. Så sent som i 1909 bygde staten også fjellstuer på Haugastøl og Finse i forbindelse med den nyåpnede Bergensbanen. Disse ble siden overtatt av private drivere. På Hardangervidda ble Haukeliseter fjellstue overtatt av Stavanger Turistforening (del av DNT). På Strynefjellet har fjellstua utviklet seg til Grotli høyfjellshotell. På Dovre har både Kongsvold fjellstue, Hjerkinn fjellstue og Drivstua forhistorie som Statens fjellstuer.
Finnmark
I Finnmark hadde staten tidligere også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt. Finnmark startet utbyggingen av fjellstuer i 1840-årene. På det meste hadde Staten mer enn 40 fjellstuer i Finnmark. I Finnmark driver staten (ved Reindriftsforvaltningen) fremdeles tre fjellstuer (2020): Jotka (eller Jotkajávri) fjellstue i Alta kommune og Mollisjok fjellstue og Ravnastua i Karasjok kommune, mens Statsbygg forvalter Bæivasgiedde ødestue i Karasjok og Šihččajávri fjellstue i Kautokeino. Gargia fjellstue i Alta drives av privatpersoner. Det gjør også Suolovuopmi fjellstue i Kautokeino, men den tar kun imot dagsbesøkende. Både Gargia og Suolovuopmi fjellstuer ligger i tilknytning til den gamle postruta mellom Alta og Kautokeino og var viktige for ferdselen langs denne.