ghazal – Store norske leksikon (original) (raw)
Ghazal er en klassisk orientalsk diktform. Ghazal er et kort, lyrisk dikt som vanligvis består av mellom seks og fjorten tolinjede vers i en og samme rytme og med rimskjemaet aa, ba, ca, da og så videre. I siste vers flettes som regel inn dikterens navn. Temaet kan være hva som helst, men er oftest jordisk og/eller mystisk kjærlighet.
Faktaboks
Uttale
ghazˈal
fra persisk, opprinnelig arabisk ord
Diktformen utviklet seg i Iran på 1100-tallet og nådde sitt høydepunkt med den persiske lyrikeren Hâfez (død i 1390). Fra Iran bredte formen seg til Tyrkia, Sentral- og Sør-Asia, der den ble, og fortsatt er, enormt populær. Sangene i Bollywood-filmene er svært ofte i ghazalform.
I Europa har formen blant annet vært benyttet av August Graf von Platen og Friedrich Rückert. I Norge har særlig Erling Kittelsen og den norsk-pakistanske dikteren Jamshed Masroor eksperimentert med ghazalformen. Formen har også vært brukt av Alexander Seippel og Johannes Gjerdåker.