grunnlast – Store norske leksikon (original) (raw)
Grunnlast er den delen av energiforbruket i et energiforsyningssystem som holder seg konstant over en nærmere angitt tidsperiode, som for eksempel et døgn, uke eller år. Begrepet blir i særlig grad brukt i tilknytning til distribusjon av elektrisk energi og varmeenergi.
Elektrisitetsforsyning
Karakteristisk for forbruket av elektrisk energi er at det varierer betydelig gjennom døgnet. Produksjonen av kraft må med andre ord til enhver tid tilpasses denne variasjonen. Den delen av produksjonen som dekker opp den varierende delen av forbruket kalles balansekraft, mens grunnlast er betegnelsen på det minsteforbruket som til enhver tid ligger i bunnen.
I et elforsyningssystem må grunnlasten understøttes av en konstant tilgjengelig energikilde, som i de fleste tilfeller betyr at den må kunne lagres. Eksempler på slike energikilder er kull, naturgass, bioenergi og uran, som brukes i ulike former for varmekraftverk. Vannkraftverk bruker vannets stillingsenergi som energikilde, og hvis vannet kan magasineres er den også anvendelig for produksjon av grunnlast.
De fleste nye fornybare energikilder er i sin natur ikke egnet for produksjon av grunnlast. Det skyldes at de er intermittente, det vil si at energitilgangen i stor grad styres av ikke-kontrollerbare fenomener i naturen som vind, sol, nedbør, tidevann med videre. I dag er en elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder avhengig av samkjøring med andre energikilder for å sikre en pålitelig grunnlast.
Hvis disse energikildene en gang i fremtiden også skal dekke behovet for grunnlast, må de ha muligheten til å avsette produsert energi i et energilager, som kan nyttes når selve energikilden ikke er tilgjengelig. Sammenkopling av mange intermittente energikilder over store områder vil også i noen grad kunne jevne ut variasjonene i tilgang på fornybar energi og dermed gjøre dem mer pålitelige. Foreløpig er det ulike oppfatninger om slike tiltak en gang i fremtiden vil være nok til å oppfylle kravet til pålitelighet.
Varmeforsyning
Et energiforsyningssystem som leverer varme, for eksempel fjernvarme, vil være mindre utsatt for variasjoner gjennom døgnet, men ha vel så store sesongvariasjoner. Om vinteren vil forbruket være vesentlig høyere enn om sommeren, og med skiftende temperatur vil det også kunne svinge mye fra dag til dag.
I et fjernvarmesystem skilles det mellom grunnlast og topplast. Hvordan varmeproduksjonen fordeles mellom grunnlast og topplast blir i første rekke bestemt av driftsøkonomiske kriterier. Grunnlastens lange brukstid favoriserer grunnlastverk med lave driftsavhengige kostnader, mens for oppdekkingen av topplasten, som har en kort brukstid, er det lave faste kostnader (for eksempel kapitalkostnader) som har størst betydning.