vannmagasin – kraftverk – Store norske leksikon (original) (raw)

Vannkaftproduksjon kan medføre nedtapping av vannmagasin slik at vannstanden kan bli lav på våren. Dette kan medføre at isdekke sprekker opp rundt øyer/grunne partier som tørrlegges.

Innsjømagasin i sveitsiske alper som benyttes til vannkraftproduksjon og uttak av vann til effektkjøring.

Et vannmagasin er et vannlager for vannforsyning eller vannkraftproduksjon som dannes ved vassdragsreguleringer når en naturlig innsjø eller elvestrekning demmes opp.

Faktaboks

Også kjent som

magasin, innsjømagasin, reguleringsmagasin, inntaksmagasin, drikkevannskilde

engelsk water storage, reservoir, impoundment

Det er også eksempler på at vannmagasiner (innsjø-reservoar) etableres på steder som tidligere var skog eller våtmarksområde, bekkedaler eller flere mindre innsjøer. Slike kunstige innsjøer dannes når demninger kombineres med større overføringer (bekkeinntak) fra flere tilgrensende nedbørfelt. Eksempler på slike er Granasjøen eller Follsjøen (magasin for Trollheim kraftverk).

I Norge er 13 av de 18 største innsjøene brukt som reguleringsmagasiner til vannkraftproduksjon. Flere av disse er blant de største i Europa. Magasinene kan for eksempel være beregnet for døgnregulering, ukeregulering eller sesongregulering. Større magasin benevnes ofte helårsmagasin eller flerårsmagasin.

Norges ti største reguleringsmagasiner

Det nest største reguleringsmagasinet i volum, og desidert største i areal er imidlertid Enaresjøen som ligger nord i Finland. Enare bidrar med regulerbar vannføring til flere kraftverk inkludert flere norske i Pasvikelva.

Flere vannmagasin i Norge har vært regulert i godt over 100 år. Et av de eldste som fortsatt benyttes til både drikkevann og vannkraft er innsjøen Farris.

Reguleringshøyder

Fyllingsgraden i norske vannkraftmagasiner oppdateres ukentlig av NVE. Sommeren 2022 nærmet denne seg 20 prosent på landsbasis, som var historisk lavt særlig i Sør-Norge.

Flere av de høytliggende innsjømagasinene i Norge som utnyttes til vannkraft, har store forskjeller i vannstanden over året. Konsesjonsvilkårene begrenser høyeste (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Dette varierer fra mindre enn én meter til over 100 meters reguleringshøyde. Av de største reguleringsmagasinene i tabellen over, har Vatndalsvatnet den høyeste reguleringshøyden med inntil 140 meter, mens Storglomvatnet har 125 meter og Blåsjø 105 meter. I Mjøsa er dette begrenset til 3,6 meter. Det store innsjøarealet til Mjøsa gir allikevel et av de største reguleringsvolumene i Norge.

Før den nye energiloven i 1990 tappet regulantene ned vannstanden fram mot snøsmeltingen om våren, før de ble fylt opp igjen utover sommeren. I senere år har økt kraftutveksling, klimaendringer og endringer i energisystemet medført at mange magasiner i Norge tappes annerledes.

Stormakt innen magasinert vannkraft

Norge har mer enn 50 prosent av den regulerbare vannkraften i Europa. Dette skyldes mange store magasiner og kraftig utbygd vannfallsenergi som bidrar med stor fleksibilitet (effektkjøring) til el-kraftsystemet. Mer enn 87 TWh kan magasineres i de norske vannmagasinene i oppstrøms vannkraftverk. Samtidig har Norge relativt lite pumpekraft sammenlignet med andre land i Europa. Derfor er oppfylling av vannmagasinene i stor grad avhengig av vannets kretsløp.

Miljøvirkninger

Neddemt regnskog i den brasilianske delen av Amazonas. Slike magasiner som oversvømmer store skogområder i flatt landskap har vist seg å medføre betydelige utslipp av drivhusgasser, i tillegg til tap av biologisk mangfold.

Lav vannstand gir ofte store områder som tørrlegges på våren, dersom ikke konsesjonsvilkår setter krav om fyllingsgrad over LRV i innsjømagasiner som utnyttes til vannkraft.

Dammer og neddemte områder i og rundt vannmagasiner kan gi betydelige miljøpåvirkninger dersom de ikke avbøtes med tilstrekkelige miljøtiltak. Tilsvarende kan vann som ledes bort fra utløpselver i tunneler for drikkevann eller kraftproduksjon medføre økologiske og andre miljøeffekter på landskap og friluftsliv. Fiskeutsetting har historisk vært ett av de vanligste miljøtiltakene i norske reguleringsmagasiner. I tråd med EUs vanndirektiv tilstrebes det framover å innføre miljøtiltak som sikrer selvreproduserende fiskebestander og samtidig ivaretakelse av det biologiske mangfoldet.

Innsjømagasin

I innsjømagasiner kan store forskjeller mellom høyeste og laveste regulerte vannstand medføre at store områder tørrlegges og utarming av strandsonen, slik at ferskvannsorganismer blir kraftig desimert. Det er kjent at flere sensitive organismer, for eksempel marflo og skjoldkreps, som er viktige byttedyr for flere fiskearter, kan forsvinne om det ikke gjøres driftstilpasninger eller settes inn miljøtiltak.

Tilgrensende elvestrekninger

Det eksisterer mye kunnskap om miljøtiltak for å avbøte barrierer som hindrer fiskens frie vandring. Det er aktuelt med fiskevandringstiltak rundt demninger, men også i reguleringssonen, når vannstanden i magasin tappes så mye ned at tilgang til gytebekker kan bli vanskelig.

På elvestrekninger med fraført vann, der vannet føres i tuneller (slik som nedstrøms dammer og bekkeinntak), kan særlig miljøbasert vannføring være et effektivt avbøtende tiltak, gjerne i kombinasjon med andre habitatforbedringer. For magasinkraftverk med fleksibel drift (effektkjøring) som har utløp i elv, kan tiltak for å unngå stranding eller utspyling av ungfisk og bunndyr være særlig aktuelt.

Flerbruksmagasin

I Norge er vannkraft den dominerende samfunnsnytten av vannmagasiner, særlig for de største. I motsetning til mange andre land kommer drikkevannsforsyning i Norge i stor grad fra overflatevann – drikkevannsmagasiner. Eksempler på slike er Jonsvatnet (Trondheim) og Maridalsvatnet (Oslo). En del vassdragskonsesjoner er også gitt for å demme opp magasiner til settefiskanlegg og akvakultur.

I mange andre land er det vanligere med flerbruksmagasiner, med mer kompleks bruk til jordbruksvanning (irrigasjon), friluftsliv, vannkraft og annen vannforsyning.

Historisk sett var mange av de eldste dammene og magasinene i Norden etablert for tømmerfløting. Disse hadde da egne damvoktere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• NVE atlas – dammer og magasin i Norge
• ICOLD – The World Register of Dams (mer enn 58 000 dammer/magasin)
• Vann-Nett – informasjon om økologi og påvirkninger i norske vannforekomster

Litteratur

• Bakken, Tor Haakon med flere (2016). Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. CEDREN rapport
• Halleraker, Jo Halvard med flere (2016). Common Understanding of Using Mitigation Measures for Reaching Good Ecological Potential for Heavily Modified Water Bodies – Part 1: Impacted by water storage. JRC report no 28413
• Rognerud, Sigurd og Brabrand, Åge (2010). HydroFish-prosjektet: Sluttrapport for undersøkelsene 2007–2010, NIVA-rapport L.NR. 6082-2010

Kommentarer