høyblad – Store norske leksikon (original) (raw)
Blomsterstanden hos artene i myrkonglefamilien er omgitt av et støtteblad kalt hylsterblad. Hos skunkkala er hylsterbladet stort og har en klar, gul farge.
Mange arter med små kronblad har isteden iøynefallende høyblad. Det gjelder blant annet skrubbær, som har hvite støtteblad under en skjerm av små, mørke blomster.
Dekkskjellene i en hunnkongle er støtteblad. De ligger utenfor frøskjellene, som bærer frøemnene.
Høyblad sitter inntil blomster eller blomsterstander. Her er småengkall. Øverst er planten fremdeles i blomst, lenger nede modner lysegrønne frukter. De taggete (såkalt tannede) bladene inntil fruktene og blomstene er høyblad (støtteblad).
Artene i skjermplantefamilien kan ha høyblad inntil blomsterstandene (skjermene) som kalles svøpblad. En skjerm kan selv inneholde flere mindre skjermer. Hos villgulrot finnes svøpblad både inntil "hovedskjermen", storskjermen, og de mindre skjermene. Svøpbladene til storskjermen er lett synlige nederst på bildet.
Høyblad er blad som sitter nær blomstene hos noen blomsterplanter, eller inne i konglene hos nakenfrøede planter. Høyblad kan være enten enkle, små og smale eller iøynefallende og fungere på samme måte som kronblad for å tiltrekke seg pollinatorer.
Høyblad brukes noen ganger i artsbestemmelse. I skjermplantefamilien er for eksempel antall høyblad eller fravær av høyblad viktige karakterer for å finne fram til riktig art.
Funksjon
Euphorbia pulcherrima, julestjerne, med røde høyblad. Foto fra: Mpumalanga, Sør-Afrika
Høyblad er blad som har evolvert til å ha mer spesialiserte funksjoner, enten som støtte eller for å fungere på samme måte som kronbladene i en blomst.
Hos enkelte planter med små blomster er høybladene ofte store og fargede, for å tiltrekke pollinerende insekter. Dette gjelder for eksempel de røde høybladene hos julestjerne og de hvite høybladene hos skrubbær og kornell.
Hos noen arter, som for eksempel myrkongle og artene i munkehetteslekta, dekker høybladene blomsten eller blomsterstanden før blomstringen slik at den beskyttes. I slike tilfeller kan høybladet kalles dekkblad. I ugrasmeldeslekta (Atriplex) dekkes blomsten og senere nøttene av høyblad.
Typer
Høyblad har ulike navn, avhengig av hvor de sitter:
- når høybladene sitter ved basis av en blomsterstilk (blomsterskaftet) eller ved en gren i en blomsterstand, slik at blomsterstilken eller grenen vokser ut fra bladhjørnet, kalles de støtteblad. Noen støtteblad har egne navn: svøpblad, dekkskjell, hylsterblad (spatha), agn i kurvplantefamilien og ytteragn hos gress.
- når høybladene sitter på selve stilken (skaftet) til en blomst, kalles de forblad. I gressblomsten kalles forbladet, som er skjellformet eller hinneaktig, for palea. Det sitter like innenfor inneragnen.
Høyblad i systematiske grupper
Tofrøbladede planter med forblad har oftest to av dem – ett på hver side av blomsterstilken. Enfrøbladede planter med forblad har bare ett forblad, som sitter med oversiden («ryggen») vendt vekk fra blomsterstilken (adossert forblad). Enfrøbladedes forblad blir oppfattet som resultatet av en sammenvoksing av de to forbladene hos tofrøbladede. Dekkskjellene i bartrærnes kongler er støtteblad.