havbunnskorpe – Store norske leksikon (original) (raw)
Havbunnskorpe er jordskorpen under verdenshavene.
Jordskorpen mangler under havet helt det silisium-aluminiumrike øvre laget (sial) som karakteriserer kontinentene og har i stedet et høyt innhold av silisium-magnesium (sima). Oppbygningen er trolig lagdelt med olivinrike bergarter og gabbro nederst, tettstilte, steile diabasganger i midten og basaltisk lava med putestrukturer (putelava) øverst. På toppen ligger sedimenter som øker i tykkelse utover fra midthavsryggen.
Ved fjellkjedefolding kan gammel havbunnskorpe skyves opp på landområdene som ofiolittkomplekser.