heipiplerke – Store norske leksikon (original) (raw)
Anthus Pratensis, heipiplerke. Foto fra: Danmark
Heipiplerke er en fugleart i erlefamilien. Heipiplerka er utbredt over hele Norge, og finnes som regel i åpent landskap.
Faktaboks
Også kjent som
engpiplerke
Anthus pratensis
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Beskrivelse
Kroppsstørrelsen til heipiplerka er litt mindre enn hos linerle, og fjærdrakten er gråbrun spraglet med gråhvit buk. De ytterste to stjertfjærene er hvite, og heipilerka har en karakterisitsk lyd «tsip-tsip-tsip» når den flyr opp. Heipiplerka har liknende sangflukt som trepiplerka, og heipiplerka har en trille som øker i hastighet under sangflukten. Trepiplerka har også en jevn trille under sangflukt som er kraftigere og mørkere i tonen, og med en særegen utstrekt endelse «seee-er, seee-er, seee-er» som heipiplerka mangler.
Næring
Heipiplerka spiser stort sett insekter og andre virvelløse dyr, og kun unntaksvis frø. På vinteren holder den stort sett til i områder som ikke fryser til. Der heipiplerka overvintrer i Norge finner vi den stort sett langs kysten der det er mildest i de kaldeste månedene, og heipiplerkene finner stort sett maten sin på bakken. De unngår da som regel snødekte områder.
Formering
Reiret til heipiplerka legges på bakken, ofte under en tue. De oftest 5–6 eggene ruges i 11–15 døgn. Ungene forlater reiret etter 10–14 dager, gjerne noen dager før de er flygedyktige. Heipiplerka er en av de artene som oftest blir parasittert av gjøk i Norge, og gjøken legger da egg i heipiplerkas reir, som da ruger ut egget og fostrer opp gjøkungen.
Utbredelse og forekomst
Heipiplerka er utbredt over hele Mellom- og Nord-Europa og østover gjennom Asia. Den foretrekker åpent landskap, og finnes over hele Norge fra kystøyene til langt opp i snaufjellet. Heipiplerka er en av de vanligste fuglene i fjellet, og er i tillegg en av de mest tallrike hekkeartene i Norge. BirdLife Norge anslår den norske bestanden av heipiplerke til mellom 7 og 8 millioner individer, og Norsk Fugleatlas (1994) fant at heipiplerka er den fuglearten med størst utbredelse i Norge.
Trekk
Heipiplerka har partiell migrasjon, som vil si at deler av bestanden trekker, mens en del overvintrer nær hekkeområdene. I Norge trekker de aller fleste heipiplerkene som hekker i fjellområdene bort, mens en del av de som hekker langs kysten overvintrer. I Norge overvintrer det heipiplerker regelmessig fra Trondheimsfjorden og sør til og med Oslofjorden. Heipiplerkene som trekker bort overvintrer stort sett fra Nederland og sørover til den Iberiske halvøya, og noen helt til Marokko.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
Klasse | Aves | fuglar, fugler |
Orden | Passeriformes | spurvefugler, sporvefuglar |
Familie | Motacillidae | erlefamilien |
Slekt | Anthus | |
Art | Anthus pratensis | heipiplerke |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Heipiplerke Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
En ung heipiplerke på øya Colonsay i Skottland.
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Tipperne Værnengene
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Lille Vildmose
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Tipperne Værnengene
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Lille Vildmose
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Lille Vildmose
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Lille Vildmose
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark
Anthus pratensis, heipiplerke. Foto fra: Værnengene, Vestjylland, Danmark
Faktaboks
Anthus pratensis
Tidligere vitenskapelig navn
Anthus pratensis pratensis
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID