heraklider – Store norske leksikon (original) (raw)
Heraklider er i gresk mytologi en betegnelse på Herakles' etterkommere, særlig brukt om hans sønn Hyllos' etterkommere i tredje ledd, Temenos, Kresfontes og Aristodemos. Det var blitt spådd for Hyllos at heraklidene skulle gjenerobre Peloponnes, som Herakles hadde vunnet og sønnen forgjeves hadde prøvd å holde på med våpenmakt. Dorerne, som etter tradisjonen skal ha hatt heraklidene som ledere, påberopte seg dette sagnet for å rettferdiggjøre erobringen sin av Peloponnes, og spartanernes konger regnet heraklidene som sine forfedre.
Faktaboks
Uttale
heraklˈider