indrier – Store norske leksikon (original) (raw)
Diademsifaka er den største blant ni arter sifaker. De har alle lengre bakben enn forben.
Sifakarten Propithecus deckenii lever i et unikt lanskap av piggete kalksten, tsingy, som bare finnes på Madagaskar.
Ullemurer er de minste av indriene. De er hovedsaklig nattaktive og trives best i områder med fuktig skog.
Indrier er en pattedyrfamilie i ordenen primater. Den består av arten indri samt sifaker og ullemurer. Alle artene bor bare på Madagaskar og er truet av utryddelse.
Faktaboks
Også kjent som
Indrifamilien
Indriidae
Beskrivelse
Indrifamiliens arter varierer mye i størrelse og utseende. Indri er den største av alle lemurer og kan ha en vekt på opptil ti kilo. Den er lang og slank og har karakteristiske pelsdusker på ørene. I motsetning til de andre artene i familien har ikke indrien lang hale.
De minste ullemurene veier under ett kilo. De har tykk, ullaktig pels og små ører.
Sifakene er mellomstore og veier 3–7 kilo. De har lengre bein enn armer. Kroppen er dekket av tett, bløt pels på oversiden mens undersiden er tynnere behåret og ansiktet uten pels. Pelsen kan ha sterke farger.
Systematikk
Det er 19 arter i familien; Indri som er eneste art i slekten Indri, ni sifaker i slekten Propithecus og ni ullemurer i slekten Avahi. Ullemuren Avahi cleesei er oppkalt etter den britiske komikeren John Cleese.
Levevis
Alle artene i indrifamilien er trelevende dyr som lever utelukkende av plantedeler som blader, knopper, blomster og frukt. Indri og sifaker er dagaktive og tilbringer en del av tiden på bakken. Her beveger de seg ved å hoppe bortover på bakbena med forbena ut til siden eller over hodet. De kan slynge seg opp til ti meter gjennom luften mellom trærne. Ullemurene er hovedsakelig nattaktive og foretrekker fuktig skog. Om dagen sover de i klynger i trærne. Den gråbrune pelsen gir kamuflasje mot barken så de ikke skal synes for jaktende rovfugler.
Grupperinger
Indriartene lever i små grupper med lik kjønnsfordeling. Hunnene er dominante, men hannene forsvarer deres felles territorier. Hannene kan konkurrere om hunner under paringstiden. Hunnen føder én unge hvert annet eller tredje år.
Kommunikasjon
Indriartene bruker mange ulike lyder til å kommunisere innad i gruppen og for å markere seg overfor andre grupper. Medlemmer av arten indri er kjent for å synge i kor så høyt at lyden kan høres to kilometer unna. Navnet til sifakene kommer av den karakteristiske lyden de lager (sii-fak). Det samme gjelder slektsnavnet til ullemurene (Ava-hi) som ligner lyden de lager når de er veldig oppspilte.
Indriartene har godt syn, og ansiktsmimikk og kroppsspråk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer. Utveksling av pelsstell utgjør også en sentral del av det sosiale livet i flokken. Lukt i form av urin og sekreter fra kjertler brukes til å markere territorier.
Utbredelse, status og trusler
Alle artene i indrifamilien finnes bare (er endemiske) på Madagaskar. Den begrensede utbredelsen gjør dem spesielt utsatte og alle artene er å finne på rødlisten til den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Alle er i nedgang. Indri, åtte av sifakartene og to ullemurarter er kritisk truet. Habitatødeleggelse som følge av avskoging er den største trusselen. Ulovlig jakt for kjøtt er et økende problem, særlig for de større artene.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
Indriidae
GBIF-ID