frukt – Store norske leksikon (original) (raw)

Frukt. Eksempler på ulike typer frukt.

I botanikken deler man inn frukter i flere frukttyper. Bær er en av dem. Druer, fruktene på vinplanten, er bær.

Frukt er organer som inneholder frø, og som dannes i blomster. Frukter finnes hos alle blomsterplanter. Mange blomsterplanter har frukter som er viktig føde for dyr, og noen dyrkes og spises av mennesker.

Måten begrepet «frukt» brukes på i dagligtalen er forskjellig fra måten man bruker det på i botanikken. I dagligtalen skiller man for eksempel mellom frukter, nøtter og bær, men nøtter og bær er botanisk sett egne frukttyper. Mye som i dagligtalen kalles grønnsaker, er også frukter i botanisk forstand, for eksempel tomat, agurk, squash og paprika.

Funksjon

Frukter bidrar til å spre frø på ulike måter. Mange frukter har for eksempel godt fruktkjøtt og sterke farger som gjør dem godt synlige for dyr. Når mennesker og andre dyr spiser frukten bidrar de til å spre frøene, enten ved å kaste dem eller gjennom avføringen. Dette gjelder de fleste saftige frukter (bær, steinfrukter og ulike hjelpefrukter). Utvekster som krokbørster kan hjelpe til med å spre frukten fra morplanten ved at de fester seg til forbipasserende dyr, og hår og vinger kan sørge for at frukten løftes avsted med vinden. Kokosnøtten er en steinfrukt med lette fibre som fruktkjøtt. Fibrene gjør at frukten kan flyte, og dermed kan spres med havstrømmene. Mekanismene som bidrar til spredning av frø er mange og varierte.

• Se også frøspredning.

Frukten beskytter også frøene. Delen som omgir frøene (fruktveggen) kan for eksempel være hard så planteetere ikke kommer inn til frøet, eller være i stand til å tåle å passere gjennom et fordøyelsessystem slik at frøene ikke ødelegges om frukten spises.

Struktur

En frukt består av fruktvegg og ett eller flere frø. Fruktveggen er dannet av fruktknuten, som består av ett eller flere fruktblad. Fruktveggen kan være tørr eller saftig og kjøttfull, og er et gjemme, frøhus, for frøene. Den kan være delt i ulike lag, slik som hos for eksempel steinfrukter, der den indre delen av fruktveggen er steinhard. Frøene er festet på innsiden av fruktveggen. Stedet der et frø er festet kalles frøstol (placenta). Fruktknuten er ofte delt opp i rom delvis eller helt skilt av vegger når den består av flere fruktblad. Tomat har helt adskilte rom for hvert fruktblad. Paprika har tydelige skjøter mellom fruktbladene, men frøene er i ett felles rom.

Variasjoner i utforming

Frukter kalles fruktemner før frøemnene de inneholder har blitt befruktet, men i noen tilfeller utvikler fruktveggen seg som hos en modnende frukt uten at befruktning har skjedd. Dette kalles partenokarpi. Noen ganger kan også annet vev i blomsten enn fruktveggen inngå i en frukt, for eksempel blomsterbunnen. Slik frukt kalles hjelpefrukt («falsk frukt»).

En sammensatt frukt inneholder flere frukter fra fruktblad som står hver for seg (frie fruktblad). Bringebær og molter er eksempler på dette. Hver av de saftige kulene i disse fruktene er en steinfrukt. Når vev i flere blomster går sammen og danner det som tilsynelatende er én frukt, kalles det fruktstandsfrukt. Ananas er en slik frukt.

Frukttyper

Korn er spiselige frukter fra kulturplanter i gressfamilien. Fruktene i gressfamilien kalles karyopser.

Vi skiller mellom ulike typer frukt. Typene deles inn i de som har saftig fruktvegg i moden tilstand, og de der fruktveggen er tørr når den er moden. Kapsler og nøtter er tørre frukttyper, mens bær og steinfrukt har saftig vev i moden tilstand. Eplefrukter har også saftig vev.

• Les mer om frukttyper.

Kapsler rommer oftest flere frø og åpner seg for spredning. Perikumfamilien, søterotfamilien og fjellflokkfamilien er noen eksempler på familier der artene har kapsel. Det finnes flere undertyper av kapsler. Belgene i erteblomstfamilien er for eksempel kapsler. Linse er et eksempel på en art som kan ha ett frø i frukten til tross for at frukten er en kapsel.

Nøtter har hard fruktvegg (skallet) og oftest ett frø, og åpner seg ikke før frøet spirer. Eksempler er hassel, bøk, eik, soleie, humleblom. Bjørka har også nøtter som spres med vinger. Nøttene hos noen arter kalles smånøtter (akene).

Bær er gjerne saftige tvers gjennom, som blåbær, mens andre har et læraktig skall, som appelsinen. Bær har som oftest mange frø, men avokado er et eksempel på bær med bare ett frø. Banan er et eksempel på bær som opprinnelig inneholdt mange frø, men som har blitt avlet fram til at frøene ikke utvikler seg. De små svarte prikkene i midten av bananen er aborterte frø.

Steinfrukt har en ytre del som er kjøttfull og en indre del, en stein, som omslutter frøet. De har som regel ett frø. Plommer, kirsebær, kokosnøtt, tysbast og artene i piggknoppslekta er noen eksempler på arter med steinfrukt. Krekling er et eksempel på steinfrukt med flere frø i hver frukt.

Begreper for frukt i dagligtalen og botanikken

De botaniske begrepene for frukttyper kan være forvirrende fordi definisjonene skiller seg fra måten man bruker begrepene på til vanlig:

• Mange grønnsaker er botanisk sett frukter. For eksempel er både tomater, squash, gresskar og agurk bær.
• Flere frukter som kalles bær til vanlig, som for eksempel søtkirsebær (til vanlig kalt morell), er i virkeligheten steinfrukter.

Flere andre skiller mellom botanikk og dagligtale forekommer, og begrepet hjelpefrukt skaper ytterligere forvirring. Epler, pærer, jordbær og nyper er noen eksempler på slik frukt, som ikke bare består av vev fra fruktknuten, men også annet vev fra blomsten. Hos jordbær er for eksempel blomsterbunnen svulmet opp, og på utsiden av den saftige, oppsvulmede blomsterbunnen sitter mange smånøtter.

Fruktdyrking i Norge

Frukt dyrkes i hager og på store åkre. Noen vanlige typer frukt som vokser vilt eller dyrkes i Norge er:

• epler
• pærer
• kirsebær
• rips
• solbær
• kirsebær
• stikkelsbær
• jordbær
• bjørnebær
• bringebær

De ovennevnte slektene har flere arter, og av hver av artene finnes det en rekke ulike sorter.

Fruktimport til Norge

Mange dyrkede frukter som importeres til Norge trives best i subtropiske strøk. Det gjelder blant annet sitrusfrukter, banan og mango.

Listen viser et utvalg frukt- og nøttesorter som vanligvis ikke dyrkes i Norge, men som ofte er å finne i dagligvarehandelen. Lista inkluderer frukter som ikke er nøtter i botanisk forstand, slik som mandler. Pinjekjerner stammer ikke fra en frukt i det hele tatt – de kommer fra konglene på pinjetrær, som er nakenfrøete planter (frøplanter der frøene ikke ligger inne i frukter).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)