is – mat – Store norske leksikon (original) (raw)
Sorbe av ulike typer frukt og bær.
Is er et næringsmiddel som spises i frossen eller delvis frossen tilstand. Spiseis kan fremstilles av melk eller fløte, frukt, bær, saft eller konsentrat av bær eller frukt.
Faktaboks
I Norge ble spiseisforskriften opphevet i 2016 og erstattet med Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter. Iskrem kan tilsettes forskjellige smaksstoffer som krokan, vanilje, frukt eller bær, nøtter, sjokolade og lignende.
Ulike typer is
Parfait
Parfait er eggedosis og krem blandet og tilsatt smak. For å unngå iskrystaller kan man varme eggedosisen over vannbad under pisking.
Sorbé
Sorbé er vann-is laget på sukkerlake (ofte tilsatt fruktpuré). Noen tilsetter litt pisket eggehvite for å få en luftigere sorbé. Sorbé kan serveres både som hvilerett og dessert.
Semifreddo
Semifreddo likner parfait-is, men ekte italiensk semifreddo lages med italiensk marengs.
Granité
Der sorbé gjerne er laget med ismaskin for å få den rette silkemyke konsistensen, skal granité være en grovkornet vannis. Granité lages av smaksatt, frossen sukkerlake.
Kulfi
Kulfi er indisk is, nesten som vaniljesaus i fast, frossen form.
Italiensk gelato
Gelato er en italiensk melkebasert iskrem smaksatt med fruktpureer eller nøtter. På grunn av et lavere fettinnhold er iskremen mindre mektig å spise enn for eksempel fløteis.
Softis
Softis er fløteis som har gjennomgått en spesiell produksjonsprosess og har en temperatur på 4–5 °C. Den serveres og spises ofte i kjeks-kremmerhus. Kommersiell fremstilling av iskremmiksen (som ligner en vaniljesaus) pasteuriseres, homogeniseres og modnes (for å utvikle smak) før den fryses ned. Under innfrysing piskes det inn luft. Isen fryses først til fem minusgrader. Deretter fryses isen raskt ned for å sikre en god kvalitet. For å herde isen fryses den ned til tretti minusgrader.
Historie
Lenge før vår tidsregning lagde kineserne spiseis. Isen ble laget ved at man blandet moset frukt og hakket is. Man tror Marco Polo var den første som brakte spiseisen til Europa fra Kina. På 1500-tallet ble is stor mote blant flere hoff i Europa. Italienerne var de første til å utvikle ismaskiner, og på midten av 1600-tallet åpnet den første iskrembutikken i Paris. I Norge er iskrem produsert kommersielt siden 1924 (Hennig Olsen-is).
Konsum
Norge og Finland er de europeiske landene som spiser mest iskrem per innbygger, mens det er australiere og amerikanere som spiser mest i verden. Helt siden tidlig på 1900-tallet har nordmenn spist is på 17. mai – og bare i 2015 spiste nordmenn 2,6 millioner is på nasjonaldagen.