jernsulfider – Store norske leksikon (original) (raw)
Jernsulfider er en fellesbetegnelse på en rekke kjemiske forbindelser mellom jern og svovel.
Faktaboks
Jern(II)sulfid
Jern(II)sulfid, med kjemisk formel Fe1−_x_S, er et typisk eksempel på en kjemisk forbindelse med variabel sammensetning (berthollider). Fargen er normalt mørk grå til brun. Sammensetningen kan variere fra støkiometrisk FeS til jernfattigere Fe1−_x_S, svarende til formelen Fe0,88S. Parallelt med endringen i sammensetningen skjer en forandring av de magnetiske egenskaper.
Også i naturen forekommer jern(II)sulfid både som ferrimagnetisk magnetkis (pyrrhotitt) med sammensetning mellom Fe0,91S og Fe0,88S, og som paramagnetisk troilitt med støkiometrisk sammensetning FeS. Troilitt er bare funnet i meteoritter. Jernsulfid blir brukt til fremstilling av hydrogensulfid: FeS + 2HCl = FeCl2 + H2S.
Jern(II)disulfid
Jern(II)disulfid, FeS2, finnes i naturen dels som det hyppig forekommende mineralet pyritt (svovelkis, jernkis), dels som det sjeldnere markasitt, begge med gylden, messing-gul farge (narregull). Pyritt er Norges viktigste mineralforekomst (den finnes blant annet i Løkken i Meldal, Joma, Gjersvik og Skorovatn i Grong) og dannet tidligere grunnlag for jernproduksjon.
I nærvær av luft dannes jern(III)oksid, Fe2O3, og svoveldioksid SO2: 4FeS2 + 11O2 = 2Fe2O3 + 8SO2. Prosessen kalles røsting og utføres i storteknisk målestokk både for fremstilling av svoveldioksid (sulfittlut for celluloseindustrien) og for fremstilling av svovelsyre. Jern(II)disulfid inneholder Fe2+- og S22−-ioner.