kalsiumoksid – Store norske leksikon (original) (raw)
Kalsiumoksid er en kjemisk forbindelse av kalsium og oksygen. I ren tilstand er det et snøhvitt stoff som fremstilles ved å varme opp kalsiumkarbonat til sterk rødglød. Det har kjemisk formel CaO. Kalsiumoksid er et etsende stoff som på huden fremkaller sår; det kalles derfor også «etskalk». I luft trekker kalsiumoksid til seg karbondioksid og vann.
Faktaboks
Uttale
kˈalsiumoksˈid
Fremstilling
Teknisk fremstilles kalsiumoksid i stor målestokk ved å varme opp kalkstein, CaCO3, til temperaturer på 1200–1300 °C i høye sjaktovner, i roterende ovner eller i ringovner. Reaksjonen kan beskrives med følgende reaksjonsligning:
CaCO3 → CaO + CO2
Denne prosessen kalles kalkbrenning. Produktet går derfor gjerne under navn av «brent kalk», og på grunn av forurensninger er denne kalken mer eller mindre grå- eller brunfarget. Kalkbrenning har i lang tid vært utført med henblikk på å fremstille «lesket kalk», kalsiumhydroksid.
Bruk
I tillegg til fremstilling av lesket kalk for anvendelse i bygningsindustrien (mørtel), blir kalsiumoksid anvendt i kjemisk industri for fremstilling av alkalihydroksider, klorkalk, kalsiumkarbid, sement, glass, keramikk med mer.
I jern- og stålindustrien brukes store mengder kalsiumoksid til å fjerne sure oksider i form av smelter av slagg og som avsvovlingsmiddel, og videre i celluloseindustrien for fremstilling av sulfittlut, i glass og keramisk industri, i sukkerindustrien, i garverier med mer.
I landbruket blir oksidet brukt både for å tilføre plantene kalsium og for å nøytralisere syrer som finnes i jorda (se kalking). Kalsiumoksid blir også brukt som fôrkalk for dyr, for desinfeksjonsformål, for rensing av vann, og som middel mot skadeinsekter.