kardemomme – Store norske leksikon (original) (raw)
Kardemomme er et urgammelt krydder, og omtales ofte som «dronningen av krydder», med sin varme og behagelige smak. Det er også et av verdens dyreste krydder, ettersom en veldig stor plante må dyrkes for å produsere noen små frø.
Elettaria cardamomum, kardemomme. Foto fra: Zanzibar
Kardemommeplante
Kardemommeblomst
Kardemomme er en krydderurt i ingefærfamilien. Kardemomme er en vanlig ingrediens i indisk mat, i skandinaviske bakverk og som smakstilsetning i arabisk te og kaffe. Kardemomme har svært lang tradisjon som krydder og omtales ofte som «dronningen av krydder». Det er også et av verdens dyreste krydder, ettersom man må dyrke en veldig stor plante for å produsere noen små frø.
Faktaboks
Uttale
kardemˈomme
av gresk
Elettaria cardamomum
Beskrevet av
(L.) Maton
Beskrivelse
Kardemomme er en flerårig urt. Fra en jordstengel vokser det opp 4–5 meter høye, bladbærende skudd og 0,5 meter høye, blomstrende skudd. Bladene er lansettformede, mørkegrønne på oversiden og lyst grønne på undersiden. Blomstene sitter i klaser og er rørformet, usymmetrisk bygde, med grønnhvite kronblad og begerblad. Den iøynefallende delen av blomsten består av en omdannet hvit pollenbærer med dypt røde striper. Kapselfrukten er trerommet med brune til svarte, aromatiske frø, og det er disse plantedelene som brukes som krydder.
Andre krydder med kardemomme i navnet finnes blant annet i slekten Amomum, som gir siamkardemomme, javakardemomme, bastardkardemomme og svart kardemomme.
Utbredelse
Artens opprinnelige utbredelse er ukjent, men den kommer sannsynligvis fra Sør-India eller Sri Lanka, ettersom dens nærmeste slektninger finnes der.
Den dyrkes i Sri Lanka, Sørøst-Asia, Jamaica, Guatemala og Australia.
Bruk
I arabisk kaffe blander man inn hele kardemommefrø før kaffen males.
Plantedelene som brukes er tørkede frø og frøkapsler, som brukes hele eller males til pulver. Smaken er svært aromatisk, søtlig, varm og behagelig.
Ingen av de andre internasjonalt brukte krydderne har et så ujevnt geografisk forbruksmønster. Nesten halve verdensproduksjonen brukes i den Nære Orient, først og fremst Saudi-Arabia, og i Skandinavia.
Skandinavene bruker kardemomme i bakverk som boller og vafler og enkelte kjøttretter. I flere asiatiske og arabiske land brukes kardemomme til å smakssette kaffe og te. I India er kardemomme en del av karriblandinger som garam masala og karri og tygges sammen med betelblad. Kardemommeolje brukes i enkelte likører.
Dyrking
Planten dyrkes i stor skala over store deler av den tropiske verden. India er fremdeles største produsent, men bruker det meste av krydderet selv. Guatemala er dermed største eksportør. Skandinavia, sammen med Midtøsten, er storforbrukere og står for omtrent halvparten av verdens kardemommeforbruk.
Historie
Kardemomme kom til Europa fra India via Silkeveien flere hundre år før vår tidsregning og var et ettertraktet krydder hos grekerne allerede 300 år fvt. Det er imidlertid usikkert hvilken type kardemomme det var snakk om. De gamle grekerne og romerne skilte mellom amomum og cardamomum, men de blandet dem like ofte sammen og brukte navnene om hverandre. I de fleste tekster fra den tid er likevel cardamomum regnet som best, og amomum som ringere kvalitet. Antakelig er det snakk om ekte kardemomme og muligens svart kardemomme eller en annen _amomum_-art.
I Romerriket ble kardemomme også brukt til krydring av vin og i hårvann. I Kina var kardemomme (sannsynligvis en lokal variant, Amomum globosum) kjent fra tidlige tider, både som krydder i blant annet risboller og som et middel for å øke visdommen.
Fram til 1900-tallet ble kardemomme hovedsakelig høstet fra viltvoksende planter i India og Sri Lanka, men nå dyrkes planten i stor skala over store deler av den tropiske verden.
Folkemedisin
Innen folkemedisinen har kardemomme blitt brukt som afrodisiakum og mot blant annet fordøyelsesbesvær, betennelser og galle- og nyrestein.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Elettaria cardamomum
GBIF-ID