kaviar – Store norske leksikon (original) (raw)

Kaviar er rogn av forskjellige fisk som spises ukokt, enten frisk eller saltet. Det er først og fremst rogn fra stører som brukes til kaviar. Den beste sorten er av sterletten (Acipenser ruthenus).

Faktaboks

Uttale

kaviˈar

Etymologi

over fransk, fra tyrkisk

Den største produksjonen av kaviar foregår i Russland ved elvene som renner ut i Det kaspiske hav og Svartehavet. Den beste kaviaren produseres før rognen er moden, og legges med bare tre prosent salttilsetning i små blikkdåser eller glass som må holdes avkjølt. Den er en grøtaktig, svartgrønn masse av rognkorn på omlag to millimeter i tverrmål.

Mange andre fiskesorters rogn brukes på samme vis: ørret, sik, lagesild, gjørs, gjedde, rognkjeks, makrell, lodde og fremfor alt torsk i Norge.

Den norske torskerognkaviaren brukes i store mengder. Den er oftest lettrøkt og krydret. Rognen til denne kaviaren blir sukkersaltet og lagret på tønner før den anvendes.