makrell – Store norske leksikon (original) (raw)

Scomber scombrus

Scomber scombrus, makrell

Makrell

Makrell er en fiskeart i makrellfamilien. Den blir sjelden over 50 centimeter, og har en vekt på opptil 3,5 kilogram. Makrellen er lett kjennelig på sin spoleformede kropp og karakteristiske fargetegninger i grønt og blått. Mellom rygg- og gattfinne og halefinne har den små, frittstående finner.

Faktaboks

Uttale

makrˈell

Etymologi

fra nederlandsk eller nedertysk

Vitenskapelig navn

Scomber scombrus

Beskrevet av

Carl von Linné, 1758

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Generell biologi

Makrellen er en svært aktiv og rask svømmer, som lever mesteparten av livet i de frie vannmasser. Stort sett lever den av dyreplankton som rødåte og krill og diverse fiskeyngel. Den beveger seg i store eller mindre stimer. Makrellen er selv attraktiv mat for større fisker som makrellstørje, samt ulike haier og hvaler (spekkhoggere).

Det fins tre ulike bestander av makrell i norske farvann. Én bestand gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, én bestand gyter vest for Irland og De britiske øyer, og en siste bestand gyter utenfor Spania og Portugal. Gytetidene kan være svært forskjellige, og gytingen kan strekke seg over flere måneder.

Makrellen blir kjønnsmoden etter to til tre år, ved en størrelse rundt 30 centimeter. Makrellen gyter pelagiske egg som holder seg flytende i de øverste 200 meter av vannsøylen. Yngelen er rundt 3,5 millimeter ved klekking, men vokser raskt til rundt 20 centimeter samme høst. Den kalles da pir.

Utbredelse

Makrellen finnes fra Middelhavet og det nordvestlige Afrika til Finnmark og Nord-Irland, i Østersjøens sørlige del og ved Amerikas østkyst fra Kapp Hatteras til Labrador. I Norge er den vanlig fra april/mai til oktober, fra Skagerrak til Trondheimsfjorden. Den viser seg først utenfor kysten og siger etter hvert inn i fjordene. Småmakrell overvintrer i stor utstrekning i Sør-Norges fjorder, den store forsvinner fra kysten om høsten og vandrer ut over de dypere partier av kontinentalsokkelen i den nordlige delen av Nordsjøen og vest av Skottland og Irland. Makrellen er generelt en varmekjær art. I den senere tid har økt temperatur i havet gjort at makrellen har beveget seg lenger nord i Norskehavet og kan nå finnes vest for Grønland og ved Svalbard nord i Barentshavet.

Fisket

Makrell

Makrell tatt inn til land av en fiskebåt.

Fisket foregår mest med drivgarn, dorg og snurpenot. Totalfangsten i nordeuropeiske farvann var i 1950-årene 60 000–110 000 tonn, hvorav 10 000–15 000 tonn i Norge. I begynnelsen av 1960-årene, etter at kraftblokken ble tatt i bruk ved snurpenotfiske, steg det norske makrellfisket voldsomt. Fra vel 20 000 tonn til en førstehåndsverdi av 16 millioner kroner i 1963 kulminerte det i 1967 med 868 000 tonn til en førstehåndsverdi av 202 millioner kroner. Det store fisket i Nordsjøen førte til overbeskatning av stammen og innføring av kvotereguleringer. Norge, EU og Færøyene vedtok første gang i 1999 en flerårig forvaltningsplan for makrellbestanden i Nordsjøen.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir hvert år råd om hvordan ulike fiskearter skal beskattes. For 2020 ble det gitt et kvoteråd på rundt 900 000 tonn for makrell. Det er en del uenighet om hvordan kvotene skal fordeles mellom ulike lands fiskere.

Makrellen er en stimfisk som også tas ved sportsfiske med håndsnøre med agn, hekle, dorg med makrellblink og kastesluk.

Makrell som mat

Grillet makrell

Om våren har makrellen et lavt fettinnhold (rundt tre prosent), mens høstmakrell godt kan inneholde om lag 30 prosent fett og dermed store mengder omega-3-fettsyrer. Fettinnholdet gjør makrell til en svært god kilde også for vitamin D og vitamin B 12.

Makrell er utmerket mat, som grillet, stekt, kokt, røkt og syltet. Makrell i tomat er et velkjent spise i de fleste hjem.