kenitter – Store norske leksikon (original) (raw)

Kenitter var en nomadestamme som holdt til i den Arabiske ørken mellom Sinai og det sørlige Palestina. De stod i forbindelse med Israel, og en del av dem synes å ha fulgt med israelittene inn i Palestina.

Faktaboks

Uttale

kenˈitter

Kenittene er nevnt flere ganger i Det gamle testamentet og Tanakh, i Domernes bok (1,16 og 4,11) og i første Samuelsbok (15,6; 27,10; og 30,29). Kenittene har navn etter Kain, som har blitt antatt å være deres stamfar av noen teologer. I Bibelen står det ikke hvorvidt Kain er kenittenes stamfar eller ikke.