kimblad – zoologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Kimblad er de tidligste, regelmessig ordnede cellelagene i fosteranlegget. Kimbladet er mest fremtredende på stadiet som kalles gastrula. Først oppstår to cellelag: et ytre ektoderm og et indre entoderm. Senere blir det hos triploblastiske dyr dannes et tredje kimblad (mesoderm) mellom de to første.
Svamper skiller seg fra andre dyr ved at de mangler kimblad. Blant andre dyr har nesledyr og ribbemaneter bare to kimblad, nemlig ektoderm og entoderm. De kalles ofte diploblastiske dyr. Alle andre dyr har tre kimblad. De kan deles i tre grupper:
- Dyr som mangler kroppshule (coelom), såkalte acoelomate dyr, som for eksempel flatormer.
- Dyr med primær kroppshule, det vil si et væskefyllt hulrom mellom tarm og mesoderm. Slike dyr kalles ofte pseudocoelomate, og omfatter blant annet rundormer og hjuldyr.
- Dyr med sekundær kroppshule, som omfatter de fleste dyregrupper både innen Protostomia og Deuterostomia.
Entodermen utvikler seg til fordøyelses- og åndedrettsorganer; mesodermen gir ben, muskler og åresystem; ektodermen hud, nervesystem og sanseorganer.