nesledyr – Store norske leksikon (original) (raw)
Polyppdyr. Sjøfjær, Pteroeides sp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Nesledyr (Cnidaria), er en rekke i dyreriket. De kalles også ofte polyppdyr. Sammen med ribbemaneter (Ctenophora) utgjør denne rekken de mest lavtstående blant ekte, flercellede dyr.
Faktaboks
Også kjent som
polyppdyr
Cnidaria
Nesledyrene omfatter småmaneter, stormaneter, kubemaneter og koralldyr.
Navnet nesledyr stammer fra neslecellene som de bruker til å lamme byttet med.
Bygning
Bygningsplanen er enkel og organene er lite utviklet. Nesledyr har bare to kimlag, mens de fleste andre dyr også har et tredje, en såkalt mesoderm. Dyrene er radiærsymmetriske omkring en tarmkroppshule som bare har én åpning utad: munnen. Kroppen er i sin enkleste form en polypp, som er sekkformet og fastsittende. Veggen består av to cellelag eller kimlag; et ytre, ektodermen, og et indre, entodermen. Mellom disse finnes et tynt, strukturløst eller celleløst midtlag; mesoglea. Polyppen svarer til gastrulaen i utviklingen hos høyere dyrerekker. Hos koralldyrene er den øverste delen krenget inn og henger som et svelgrør ned i den nedre delen av kroppen.
Noe mer avvikende er medusene, hvor den nedre delen av sekken er utvidet til en hvelvet skive eller klokke med sterkere utviklet midtlag. Medusene er oftest frittsvømmende. Rundt den åpne enden, munnåpningen, er det ofte en krans med bløte tentakler eller fangarmer. Hos medusene er det ofte tentakler også langs randen av klokken.
Celletyper
Begge cellelagene består av epitelceller, men noen av cellene har en muskeltråd (epitelmuskelceller) som i ektodermen ligger i lengderetningen, i entodermen på tvers. Andre celler er sanseceller eller kjertelceller, og under epitelcellene ligger det et nett av nerveceller. Endelig finnes det nesleceller, som ved påvirkning kan sende ut en etsende væske. Det er flest nesleceller på tentaklene. Hos stormanetene kan det vandre celler inn i mesogleaen, slik at det dannes et mesenkym.
Forplantning
De fleste nesledyr er særkjønnet. Egg- og sædceller dannes i ekto- eller entodermen, og befruktningen foregår i vannet.
Levevis
Mange nesledyr danner kolonier. Hos små- og stormanetene er det en generasjonsveksling mellom en polyppgenerasjon som formerer seg ukjønnet ved knoppskyting eller deling, og en medusegenerasjon som formerer seg kjønnet. Alle nesledyr lever i vann, de fleste i havet.
Systematikk, utbredelse
I nyere systematikk deles nesledyrene i fem klasser.
- Staurozoa omfatter begermaneter og ringmaneter.
- småmaneter, Hydrozoa
- stormaneter, Scypozoa
- kubemaneter, Cubozoa
- koralldyr Anthozoa
De utdødde stromatoporoidene blir iblant også regnet til koralldyrene, som en egen klasse. Nesledyr er kjent allerede fra Jordens oldtid.
På verdensbasis finnes i alt rundt 9970 nålevende arter av nesledyr. Det er kjent cirka 350 arter av nesledyr fra norske lokaliteter, og de aller fleste lever i havet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hågvar, Eline Benestad (2010). Det zoologiske mangfoldet, tredje utgave, 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
- Lokki, Juhani (red.) (2003). Dyr i verdens natur : Virvelløse dyr, (til norsk ved Lauritz Sømme), 309 sider. Bertmark Norge.
- Pechenik, Jan A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sider. Mc Graw-Hill Education, New York.
- Totland, Geir K. og Steigen, Andreas L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
Faktaboks
Cnidaria
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID