klematis – Store norske leksikon (original) (raw)

Klematis er en slekt i soleiefamilien. Planten er for det meste klatrende, men kan også være opprette halvbusker med motsatte, ofte trekoblede eller fjærdelte blad, som i spissen ender i en slyngtråd. Blomsten er klokkeformet eller med åpen firebladet krone, enslig eller i klase. Frukten er nøttaktig med vedvarende håret griffel.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Clematis

Beskrevet av

Carl von Linné

Av klematis er det omtrent 250 arter, fordelt i alle tempererte strøk. Mange arter dyrkes som prydvekster på grunn av de ofte praktfulle blomstene. Noen klatrer ikke, for eksempel stivklematis, C. recta. Andre klatrer ved hjelp av slyngtrådene og har varierende blomsterstørrelse. Små blomster har blant annet C. flammula, C. paniculata og tysk klematis, C. vitalba (særlig hardfør).

Storblomstrede klematis er de mest ettertraktede, som for eksempel den middels hardføre hybriden jackmanklematis, _C.x_jackmanii, som finnes i mange former og farger.

Middelstore blomster har alpeklematis, C. alpina, som er svært hardfør. Bergklematis, C. montana, særlig varieteten C. montana_var. rubens_ er meget hardfør og vakker, og brukes blant annet til driving i gartnerier. C. viticella (hardfør) og særlig varieteten _C. viticella_var.kermesina med sine livlig mørkerøde blomster er også ofte plantet. Gullklematis, C. tangutica, har gull-gule, nesten ballongformede blomster. De fleste klematisartene krever dekking om vinteren. De er lette å formere med frø.

Skogranke er en klatrende plante med hvitgule blomster. Den vokser vill i Norge, men er meget sjelden, bare funnet noen få steder i Gudbrandsdalen.

Alpeklematis er svartelistet og utgjør en svært høy økologisk risiko i Norge.