kolibrier – Store norske leksikon (original) (raw)

rubinstrupekolibri

På samme måte som bier, sommerfugler og andre insekter, henter kolibrier nektar fra blomster, og sørger samtidig for pollinering. Her spiser en rubinstrupekolibri (Archilochus colubris) fra en blomst av arten Lobelia cardinalis (se Lobelia). Kolibrienes nebb og blomstene som pollineres av kolibrier, er tilpasset hverandre. Slik gjensidig tilpasning kalles koevolusjon.

Kolibrier, eller kolibrifamilien, er en familie som omfatter verdens minste fugler. Kolibriene regnes til ordenen seilerfugler.

Faktaboks

Etymologi

spansk, fra karibisk

Vitenskapelig navn

Trochilidae

Utbredelse

De fleste av de rundt 340 artene lever i Sør-Amerika og Mellom-Amerika, noen få i Nord-Amerika, og én art hekker helt nord til Alaska.

Beskrivelse

Kolibriene har praktfulle, metallglinsende fjær og langt, tynt nebb. Kroppsvekten er om lag 1,5–19 gram. Lettest er bikolibri, Mellisuga helenae, som kun forekommer på Cuba. De er de eneste fuglene som kan fly baklengs.

Levesett

Kolibriene suger nektar stående i svirreflukt foran blomstene, og fanger småinsekter i luften. Vingeslagstakten kommer opp i rundt 75 per sekund, og hjerteslagene cirka 1000 per minutt. Om nettene faller kolibrier i en slags dvaletilstand, med sterkt nedsatt takt på pust og hjerteslag, for ellers ville ikke matlageret rekke til den nødvendige forbrenning innen neste morgen.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fugler, fuglar
Orden Caprimulgiformes seglarfuglar, nattravn- og seilerfugler
Familie Trochilidae kolibrifamilien

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Trochilidae

Artsdatabanken-ID

173749

GBIF-ID

5289

Kommentarer