kolibrier – Store norske leksikon (original) (raw)
På samme måte som bier, sommerfugler og andre insekter, henter kolibrier nektar fra blomster, og sørger samtidig for pollinering. Her spiser en rubinstrupekolibri (Archilochus colubris) fra en blomst av arten Lobelia cardinalis (se Lobelia). Kolibrienes nebb og blomstene som pollineres av kolibrier, er tilpasset hverandre. Slik gjensidig tilpasning kalles koevolusjon.
Kolibrier, eller kolibrifamilien, er en familie som omfatter verdens minste fugler. Kolibriene regnes til ordenen seilerfugler.
Faktaboks
spansk, fra karibisk
Trochilidae
Utbredelse
De fleste av de rundt 340 artene lever i Sør-Amerika og Mellom-Amerika, noen få i Nord-Amerika, og én art hekker helt nord til Alaska.
Beskrivelse
Kolibriene har praktfulle, metallglinsende fjær og langt, tynt nebb. Kroppsvekten er om lag 1,5–19 gram. Lettest er bikolibri, Mellisuga helenae, som kun forekommer på Cuba. De er de eneste fuglene som kan fly baklengs.
Levesett
Kolibriene suger nektar stående i svirreflukt foran blomstene, og fanger småinsekter i luften. Vingeslagstakten kommer opp i rundt 75 per sekund, og hjerteslagene cirka 1000 per minutt. Om nettene faller kolibrier i en slags dvaletilstand, med sterkt nedsatt takt på pust og hjerteslag, for ellers ville ikke matlageret rekke til den nødvendige forbrenning innen neste morgen.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
Klasse | Aves | fugler, fuglar |
Orden | Caprimulgiformes | seglarfuglar, nattravn- og seilerfugler |
Familie | Trochilidae | kolibrifamilien |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
En kolibri strekker ut den lange tungen. Denne tilhører slekten Amazilia og er fotografert i Ecuador.
Bikolibri er verdens minste fugl. Den veier bare to gram.
Faktaboks
Trochilidae
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID