sommerfugler – Store norske leksikon (original) (raw)
Silkespinnerens spinnekjertler skiller ut en væske som stivner til silke i luft. Kokongen bygges av slike silketråder.
Sommerfugler er en orden av insekter, som i voksent stadium kjennetegnes av at vinger og kropp er dekket av små støvlignende skjell. De har oftest to par vinger der skjellene utgjør et mønster som kan variere fra helt klare til dusere farger. Sommerfugler har store fasettøyne, lange antenner og vanligvis en lang sugemunn som er rullet opp under hodet når den ikke er i bruk. Alle sommerfugler er først larver før de blir pupper og deretter voksne sommerfugler.
Faktaboks
Lepidoptera
Sommerfugler finnes i de fleste miljøer på land, og lever på alle kontinenter bortsett fra i Antarktis. Det finnes omtrent 180 000 beskrevne arter av sommerfugler i verden, og over 2300 av disse er funnet i Norge. Rundt 100 av sommerfuglartene i Norge er store og fargerike dagsommerfugler, mens hovedandelen er små, nattaktive sommerfugler.
Sommerfugler deles i dagligtalen ofte opp i uformelle grupper basert på utseende og adferd heller enn slektskapet mellom artene. De uformelle gruppene er blant annet «møll» om små nattaktive sommerfugler, «nattsvermere» om større nattaktive sommerfugler, «storsommerfugler» for store dag- og nattaktive sommerfugler, og «småsommerfugler» for de små sommerfuglene.
Beskrivelse
Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge næring, men kveiles opp under hodet når den ikke er i bruk.
Sommerfugler med sugesnabel har den kveilet opp når den ikke er i bruk. Bildet er tatt med elektronmikroskop.
Hodet
Det lille hodet har et stort, halvkuleformet fasettøye på hver side. Følehornene er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformete antenner. De fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling. Noen primitive sommerfugler har bitemunn.
Vinger
De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), og forgreningen i ribbenettet kan ofte brukes til å bestemme systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront, og disse er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener.
Skjell
Sommerfugler. Skjell på sommerfuglvinge (sterkt forstørret).
Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.
Farger og feromoner
Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.
Levevis
Sommerfugler finnes i de aller fleste miljøer på land, og på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Sommerfugler har fullstendig utvikling og gjennomgår larvestadium og puppestadium før de blir voksne. De ulike stadiene er svært forskjellige, både i utseende og levemåte.
Utvikling
Sommerfugler gjennomgår fullstendig utvikling, fra larvestadiet, til puppe, til imago.
Sommerfuglhunner legger egg et sted der larvene har tilgang til mat så fort de er klekket, ofte direkte i vertsplanten. Eggene har hardt skall og er varierende i form og farge, ofte med opphøyde ribber. Antall egg varierer fra noen hundre til over tusen avhengig av arten. Utvikling fra egg til voksen sommerfugl kan ta mellom tre uker for noen arter og opp til tre år for andre.
Eggene klekkes til sommerfugllarver med velutviklede tyggende munndeler og 12 eller 13 kroppsledd. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne. Fullvoksne larver kan ha en lengde fra 3 til 150 millimeter avhengig av arten. Sommerfugllarver er en variert gruppe, og de forskjellige artene er tilpasset miljøet de lever i, fra små glatte larver som lever innelukket i blader, til store fargerike larver med gifthår. Mange larver har ett par leddede føtter på de tre første kroppsleddene, i tillegg til fire vorteformede, korte bukføtter på 3. og 6. bakkroppsledd. På siste ledd har mange larver også et par analføtter. Målere har kun analføtter og vorteføtter på 6. bakkroppsledd, og beveger seg derfor på en måte som om de «måler» underlaget.
De fleste sommerfugllarver spinner silke fra spinnkjertler ved underleppen. Silken brukes både til feste og til beskyttelse. Hos arter der larvene lever sammen i større antall, som hos spinnere, spinner larvene et større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blader og lignende, og som de bærer med seg før de forpupper seg.
Etter larvestadiet forpupper den seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner og liknende. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen, slik det for eksempel skjer hos silkespinner.
De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.
Systematikk
Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes kjønnsorganenes form til bestemmelsen.
Tidligere ble sommerfugler delt i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene ble videre delt inn i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider).
Skade og nytte
Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer og annet. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.
Kulturhistorie
Sommerfuglen blir brukt som motiv og metafor mange steder i kulturhistorien.
Sommerfugleffekten
Sommerfugleffekten er en effekt i kaotiske systemer, som viser til at små endringer på ett tidspunkt kan ha store virkninger på et annet tidspunkt.
Float like a butterfly
Det kanskje mest kjente sitatet om sommerfugler er fra bokseren Muhammad Ali, i det han beskrev sin egen taktikk, som «Float like a butterfly, sting like a bee».
Litteratur
I barneboka Den lille larven aldri mett, spiser en larve seg gjennom boksidene, før den blir en sommerfugl. Boka, som er laget av Eric Carle har nådd et stort publikum over hele verden.
Sommerfuglen er motiv i flere kjente norske dikt og sanger, men det varierer hva sommerfuglen symboliserer. I Henrik Wergeland «Den prektigkledde sommerfugl» er sommerfuglen et bevis på guds skaperkraft. Diktet er tatt inn i Norsk salmebok og synges fremdeles i norske kirker. I Inger Hagerups dikt «Så rart det er å tenke på», handler det om sommerfuglens forvandling.
I låta «Sommerfuggel i vinterland», skrevet av visesangeren Halvdan Sivertsen, er sommerfuglen en flyktning i nord. som blir sett og møtt med varme. I 2012 var det en ny generasjon som gjorde låta til sin da rapperen Vinni (Øyvind Sauvik) laget sin versjon. Siversen og Sauvik fremførte sangen på minnemarkeringen for 22. juli, ett år etter terrorangrepene. På Nabol Mansoris fontene på Grønland i Oslo er det hugget inn noen strofer fra Sommerfuggel i vinterland, oversatt til arabisk.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000
Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994
Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997
Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999
Sommerfugler. 1) Svalestjert, Papilio machaon. – 2) Apollosommerfugl, Parnassius apollo. – 3) Stor kålsommerfugl, Pieris brassicae, hann. – 4) Aurorasommerfugl, Anthocharis cardamines, hann. – 5) Myrgulvinge, Colias palaeno. – 6) Sitronsommerfugl, Gonepteryx rhamni. – 7) Sørgekåpe, Nymphalis antiopa. – 8) Dagpåfugløye, Vanessa io. – 9) Neslesommerfugl, Nymphalis urticae. – 10) Aglajasommerfugl, Argynnis aglaja. – 11) Adippeperlemorvinge, Argynnis adippe. – 12) Flekket ringvinge, Pararge aegeria. – 13–14) Idasblåvinge, Plebeius idas, hann, hunn. – 15–16) Oransjegullvinge eller østlandsk gullvinge, Lycaena virgaureae, hann, hunn. – 17) Engsmyger, Ochlodes venatus. – 18) Bakkesmyger, Pyrgus malvae. – 19) Dødninghode, Acherontia atropos. – 20) Ligustersvermer, Sphinx ligustri. – 21) Furusvermer, Hyloicus pinastri.
– 22) Vanlig eller smalkantet humlesvermer, Hemaris tityus. – 23) Stor gaffelstjert, Cerura vinula. – 24) Oksehodespinner, Phalera bucephala. – 25–26) Nattpåfugløye, Saturnia pavonia, hann, hunn. – 27–28) Eikespinner, Lasiocampa quercus, hann, hunn. – 29–30) Børstespinner eller høstbørstespinner, Orgyia antiqua, hann, hunn. – 31) Vanlig båndfly, Noctua pronuba. – 32) Celsiusfly, Staurophora celsia. – 33) Kappefly eller vanlig kvistfly, Xylena vetusta. – 34) Hagtornfly eller irrfly, Allophyes oxyacanthae. – 35) Gammafly, Autographa gamma. – 36) Rødt ordensbånd, Catocala nupta. – 37) Blått ordensbånd, Catocala fraxini. – 38) Dagsommerfuglmåler eller kjempebladmåler, Geometra papilionaria. – 39–40) Stor frostmåler, Erannis defoliaria, hann, hunn. – 41) Rutet buskmåler, Semiothisa clathrata. – 42) Sitronmåler, Opisthograptis luteolata. – 43) Stor bjørkemåler, Biston betularia. – 44) Blåbærmåler, Lygris populata. – 45) Furumåler, Bupalus piniaria. – 46) 6-flekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae. – 47) Metallvingesvermer eller grønn metallsvermer, Adscita statices. – 48) Stor bjørnespinner, Arctia caja. – 49) Stor ospeglassvinge, Sesia apiformis. – 50) Tredreper, Cossus cossus. – 51–52) Spøkelsessvermer eller spøkelsesroteter, Hepialus humuli, hann, hunn.
Faktaboks
Lepidoptera
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID