kromoksider – Store norske leksikon (original) (raw)

Kromoksider er en fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom krom og oksygen. Det er særlig kromoksidene med kjemisk formel Cr2O3, CrO2 og CrO3 som er viktige.

Faktaboks

Krom(III)oksid

Det mest stabile kromoksidet er krom(III)oksidet, med kjemisk formel Cr2O3. Det fremstilles ved varmebehandling av kromforbindelser med flyktige bestanddeler, for eksempel CrO3, (NH4)2Cr2O7 og Cr(OH)3.

Cr2O3 er grønt, termisk stabilt (smeltepunkt 2435 °C), det er en halvleder og viser i fin-partikulær form amfotære kjemiske egenskaper.

Krom(IV)oksidet

Krom(IV)oksidet, CrO2, fremstilles kommersielt ved hydrotermal behandling av CrO3. Det er svart, metallisk og termisk lite stabilt. Oksidet har stor teknisk anvendelse som magnetisk lagringsmedium.

Krom(VI)oksid

Krom(VI)oksid, CrO3, fremstilles ved reaksjon mellom alkalidikromatløsninger og svovelsyre. Det er rødt, termisk lite stabilt (smelter ved 197 °C), sterkt oksiderende, og reagerer kraftig med organiske forbindelser. Det etser huden og er svært giftig. Det brukes til farging av biologiske preparater i mikroskopien, til farging og garving, til beising og etsing av metaller og til forkromming.

Krom(IV)peroksid

Krom(IV)peroksid, CrO(O2)2, er en blå, relativt ustabil forbindelse som brukes til kvalitativ påvisning av krom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer