krystallform – Store norske leksikon (original) (raw)

Krystallform, krystallers ytre form, definert av krystallflater som dannes når krystaller får vokse fritt. De kan for eksempel være terningformet, rombiske eller danne dipyramider.

En krystalls ytre form og begrensningsflate avhenger av krystallgitterets interne oppbygning og symmetri. Krystallform avhenger også av de forskjellige krystallflaters relative veksthastighet. Krystallformene som mineraler viser deles inn i 6 klasser, fra høy (kubisk) til lav (triklin) grad av symmetri. Flere former kan forekomme innen hver av disse klassene. Bare i det isometriske (kubiske) krystallklassen finner vi både terning (kube), oktaeder, dodekaeder og heksoktaeder.

Begrepet form brukes også i en mer snever forstand, der de krystallflatene som er symmetrisk ekvivalente ut fra krystallklassens symmetri, kalles en form. I krystallografien symboliseres de ved millerske indekser i klammer {hkl}. En krystall kan bestå av én eller flere slike grunnformer. Vanlig bergkrystall er for eksempel en kombinasjon av et heksagonalt prisme og en heksagonal pyramide. Formene er delt inn i 7 klasser (se figur), fra de mest primitive to-sidete formene til pyramider og dipyramider. «Lukkede» former er for eksempel bipyramide og terning, «åpne» former for eksempel prisme, pyramide og pinakoid (to parallelle flater).

Krystallformer, åpne og lukkede, som kan danne de ytre formene som mineraler viser når de får vokse fritt.