lecitin – Store norske leksikon (original) (raw)
Lecitin er et fosfolipid som finnes naturlig i mange matvarer, for eksempel i eggeplomme. Stoffet har en emulgerende virkning som blant annet utnyttes ved produksjon av majones når olje og vann skal blandes.
Faktaboks
Også kjent som
E 322, fosfatidylkolin
Uttale
lesitˈin
Det finnes ulike lecitiner. Lecitin fra soya benyttes mye som tilsetningsstoff/emulgator og har da E-nummer E 322. Det benyttes i en rekke matvarer som bakevarer, sjokolade og godterier, sauser, supper, uten mengdebegrensning.
Kjemiske egenskaper
Lecitin består av glyserol, to fettsyrer og en fosforsyregruppe. Lecitin hører til gruppen av fettstoffer som kalles fosfolipider, som har viktige roller i oppbyggingen av blant annet cellemembraner i dyr og mennesker.