luftvev – Store norske leksikon (original) (raw)

Luftvev er grunnvev i en plante med store mellomrom mellom cellene. Luftvev har betydning som reservoar for oksygen og karbondioksid, og bidrar også til oppdrift i organer hos vannplanter. Vevet som utfører fotosyntese i blad inneholder luftvev (såkalt svampvev - en del av bladkjøttet, mesofyll).

Faktaboks

Også kjent som

aerenkym

Hos mange vannplanter og sumpplanter er luftvev meget sterkt utviklet i alle organer. Store luftrom er her skilt fra hverandre ved smale, langstrakte celler (for eksempel i bladene hos tjønnaks) eller stjerneformede celler (for eksempel i margen hos en del sivarter).

Hos mangroveplanter inneholder de såkalte ånderøttene (pneumatoforene) rikelig med luftvev, som leder oksygen ned til de underjordiske delene av planten.