maske – Store norske leksikon (original) (raw)
En maske er en kunstig ansiktsform, brukt for å gi bæreren et annet utseende, for å symbolisere noe eller for å beskytte ansiktet, for eksempel i enkelte idretter.
Faktaboks
antakelig av arabisk ‘spøkefugl’
- Om utstyr for smittevern, se munnbind og ansiktsmaske
Masker i en eller annen form er brukt av de fleste folk i verden, og mange steder har de en svært lang historie. Man antar at de opprinnelig har hatt religiøs og seremoniell funksjon. De er svært vanlige i riter og seremonier som markerer forandring og overgang fra en tilstand til en annen, og brukes mye i danser og opptog.
Hos noen folk (for eksempel hopi) er maskene, som symboliserer hellige vesener, selv hellige. Masketradisjonene er ellers rike blant annet hos de nordamerikanske nordvestkystfolkene, hos mange folk i Vest-Afrika og i store deler av Asia, hvor de er viktige både innen hinduismen og buddhismen.