mensur – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Mensur er en betegnelse for størrelsesforholdene i et musikkinstrument. Ved blåseinstrumenter og orgelpiper betegner mensur forholdet mellom rørets lengde og diameter.
Faktaboks
Uttale
mensˈur
av latin mensura, ‘mål’
Mensur brukes også om tonevarighet, særlig innen tidligmusikk, se mensuralmusikk.